Klassiske malerier, en peis prydet med Krakows byvåpen.

Et herskapelig dekort bad. Takrosetter, krystall-lysekroner og dekorerte tak. Man kan fort få inntrykk av at man befinner seg i langt mer fasjonable omgivelser enn i et ganske normalt 150 kvadratmeter stort hus i Johan Ohlsensgate i Stavern.

– Vi trives i Stavern, og det er her jeg vil bo, forteller Grazyna Katarina. – Men jeg er veldig glad jeg har vokst opp i Krakow. Det er en helt fantastisk by, med mye kunst og flott arkitektur.

Hun har bestandig vært flink til å tegne og male, i sin tid best i klassen og allerede som barn et åpenbart talent. Hun begynte derfor å studere kunst i Krakow, men fikk aldri fullført skolen.

– Vi var langt fra rike, så jeg måtte jobbe og tjene penger. I 1988 reiste jeg derfor til Norge og Larvik isteden.

Der bodde allerede søsteren. Margaret Lysko, som driver Lysko antikk.

– Til å begynne med jobbet jeg hos Margaret. Deretter jobbet jeg en tid for Bach Johansen, før jeg i 2004 startet G K Maling og restaurering, som jeg driver sammen med mannen min. Helge og jeg traff hverandre første gang i 1998, og rundt 2000 så sa det skikkelig pang. Vi giftet oss i 2003 og vi er et godt team. Selv om han til daglig jobber i forsvaret, så er det han som tar seg av alt som har med papirer å gjøre. Regnskap, skriver anbud, oppdaterer nettsiden min osv. I tillegg kjører og sjauer han når jeg er med på utstillinger. Han gjør alt annet enn det kreative, egentlig.

Hun smiler.

– Jeg er veldig glad for at jeg har ham.

Helge Krüger er full av lovord over konas talent.

– Hun er kjempedyktig og jeg lar meg stadig imponere. Hun kan ta et nytt furumøbel og få det til å se ut som om det har vært pent brukt i 200 år, hun maler utrolig flotte malerier, og hun takler å stå i timevis på toppen av høye stiger og dekorere tak. Og spesielt etter at hun gjorde den jobben på Fritzøehus, har ryktet om dyktigheten hennes spredd seg. Fornøyde kunder er den beste reklamen som finnes.

I stua, hvor vi sitter og drikker kaffe, er det lett å se at huset har en mer enn normalt kreativ beboer. Over lysekronenes blanke krystallprismer er det gipsrosetter, rundt rosettkanten er det malt mønster. Det samme mønsteret går igjen langs listene i taket. Der er det malt border, ganske smale i den delen vi sitter, en del bredere i spisestuedelen.

– Borden her er nesten lik den jeg laget for Fritzøehus, forteller Grazyna Katarina.

– Jeg hadde lyst til å ha et minne derfra.

Gulvet i både stua og gangen er det også hun som har dekorert.

– Parketten var kjedelig, og vi hadde planer om å bytte den. Hun ler. – Men etter at jeg malte den, så må vi nok vente en stund til.

I disse dager pendler hun jevnlig til Arendal og Tvedestrand.

– Det begynte med at et ungt par arvet et gammelt hus i Tvedestrand. Taket var stygt, og de hadde fått beskjed om at det ikke lot seg fikse. Men de fant meg, og lurte på om jeg kunne fikse det. Det kunne jeg, og deretter spredde ryktet seg. Nå holder jeg på med flere hus i området der Jeg synes det er spesielt morsomt at de er såpass unge, for mange yngre ønsker seg en minimalistisk stil, og det synes jeg fort kan bli litt kaldt og kjedelig. Men selv om man vil ha rene linjer og hvite vegger, kan man for eksempel bryte med et bilde fra Gullalderen. Eller ha både moderne møbler og dekorert tak. Kontraster kan være kjempefint!

Grazyna Katarina maler langt fra bare møbler og interiør. Noe av det hun liker aller best er å male bilder.

– Jeg liker å blande gamle ornamenter med naturalistiske motiver, sier hun. – Men jeg maler det meste. Akkurat nå holder jeg på med et maleri på oppdrag for Luftmilitært Samfund. Det er av Bjarne Øen som døde i 1994. Han var blant annet utnevnt til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og en rekke utenlandske dekorasjoner. Maleriet av ham er ett av to, som skal gis bort i gave i anledning Norsk militær luftfart 100 års jubileum.

Hun viser vei ned i underetasjen, der hun har atelieret sitt. Flere bilder står stablet langs veggene, både Bjarne Øen-maleriet og andre prosjekter hun fremdeles ikke er helt ferdig med.

– Jeg er stor fan av en engelsk kunstner som heter Graham Rust, forteller hun og viser fram et stort maleri som er inspirert av ham, en herregård, omgitt av ornamenter, sommerfugler og fugler.

– Jeg har de fleste bøkene hans. Han har tidligere jobbet på Fritzøe hus og da Mille-Marie Treschow lurte på om jeg hadde lyst til å delta på en av hans workshop, ble jeg kjempeglad.

– Ja, da var hun som et barn foran gavehaugen julaften, sier han og smiler. – Øynene strålte da hun kom hjem og fortalte meg det.

– Han holder til i Somerton, nær Bury St. Edmunds, og jeg var der en uke i fjor sommer, sammen med fem andre kunstnere. Det var utrolig lærerikt.

Grazyna Katarina bidrar også selv med tips til andre. I vinter ble hun kontaktet av Else Rønnevig, som holdt på med bokprosjektet «Gamle hus», en bok hun gjerne ville ha Grazyna med i. I boka kan man over flere sider se bilder av noen av Grazynas prosjekter.

– Huset her er ikke ferdig, sier hun og ser seg rundt. – Der er fremdeles en del som står igjen. Og jeg ønsker hele tiden å lære noe nytt, man blir aldri utlært.

– Jeg stortrives med det jeg driver med, men man må jo ha drømmer. Jeg drømmer om to ting, At vi skal få oss en leilighet i Krakow, slik at vi kan reise dit oftere. Og at jeg en dag skal bli bedt om å male på Slottet i Oslo.