Eventyrslottet i Sandefjord

Harmoni i hagen: Peter og Monica tilbringer gjerne tid i den trivelige hagen. Her har de et bugnende planteliv, sildrende bekker, små dammer og små og store steinskulpturer. Det aller meste er det Peter selv som har laget, også bordet du ser i bakgrunnen her. (Foto: Myriam H. Bjerkli)

Harmoni i hagen: Peter og Monica tilbringer gjerne tid i den trivelige hagen. Her har de et bugnende planteliv, sildrende bekker, små dammer og små og store steinskulpturer. Det aller meste er det Peter selv som har laget, også bordet du ser i bakgrunnen her. (Foto: Myriam H. Bjerkli)

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Ukjente som forviller seg inn i Virikskogen 17 i Sandefjord stopper ofte opp og stirrer.

DEL

Det er ganske forståelig, for midt i det rolige boligstrøket dukker det plutselig opp noe som minner mistenkelig om et eventyrslott.

Det er ikke lett å se for seg at det spesielle steinhuset en gang var et helt alminnelig og ganske kjedelig rødmalt trehus. For det opprinnelige huset er det ikke mange spor igjen av i dag.

Vi flyttet inn i 1996, forteller Monica og Peter Seeger, som begge opprinnelig kommer fra Berlin. Huset var ganske gammelt og slitt, så det måtte restaureres. Og vi hadde lyst på noe som var litt annerledes. Den ene ideen har tatt den andre, så etterpå har vi holdt på med forskjellig byggeprosjekter.

Peter Seeger er opprinnelig murer og flislegger, og man trenger bare å kaste et blikk på huset for å skjønne at han er glad i stein.

Bare til steingjerdet rundt tomta har det gått med seks lastebillass med stein, og ellers på tomta har vi brukt åtte lass til. Så det har vært mange tunge løft. Norsk naturstein er fantastisk, smiler Peter. Mye av steinen finner jeg i Tjølling, det er rett og slett overskuddsstein fra jordene rundtom.

Monica kom til Norge som såkalt feriebarn etter krigen, og da hun var ca. 16 år flyttet hun og familien til Norge. Igjen i Berlin satt ungdomskjæresten Peter og trodde han hadde mistet henne for alltid. Men på en klassefest i Berlin i 1988 møttes de igjen, og nok en gang fant de tonen. Noen år deretter fikk hun lokket også ham med seg til Sandefjord. Det har han aldri angret på.

¿ Jeg er glad i naturen her, forteller han. - Og friheten man har til å gjøre ting slik man vil, alt var langt mer regulert i Berlin.

Den første tiden bodde vi i underetasjen, forteller de. Vi innredet huset etter hvert. Og selv om mange syns det er spesielt, så er det jo ikke det for oss. Men vi er uansett ikke så redde for å skille oss ut, vi gjør heller det vi har lyst til.

De forteller at begge har hatt ideer om hvordan de ønsker det, men at det er Peter som som regel setter dem ut i livet.

På tomta har de skapt et spennende utemiljø. Sildrende bekker og små dammer, steinfigurer og steinskulpturer, blomsterpotter av småstein, kjerrehjul, steinpostkasse, en helt spesiell utepeis og en høy søyleportal. Man må gå mange runder for å få med seg alle detaljene,

Vi er mye ute i hagen, sier Peter. - Men det er selvfølgelig enda vakrere litt senere på sommeren, når alle blomstene blomstrer.

Peter viser fram noen spesielle bord han har stående rundt omkring på tomta. Noen av bordplatene har mønster av en kaffekopp, noen av frukt, en annen har et motiv fra Venezia.

Disse har jeg faktisk solgt en del av, forteller ham. Men opprinnelig var det ideen til Monica. Hun synes det var så mange fine gamle servicer, og mente at det burde gå an og lage noe fint av dem. Så her har jeg brukt blant annet stein, Siporexplater og glasskår.

Peter Seeger forteller at han har fått mange oppdrag fordi folk har sett tingene han har laget og ønsket seg noe lignende.

- Jeg har faktisk aldri avertert etter jobb, sier han. - Det mester skjedd via jungeltelegrafen.

Han er en allsidig og dyktig kunstner, sier Monica og smiler til ektemannen. Han maler bilder, jobber med stein, lager spesielle og vakre glassvinduer, skjærer i tre, spiller gitar.

Sommerkvelden begynner å bli kjøig, så vi trekker inn. Og også på innsiden er huset helt spesielt. Spennende trappeløsninger, takmalerier og takbjelker, dørspeil med New York-motiv, Tiffany glassvinduer, malerier og kunst.

Trappa ned til kjelleren var egentlig den gamle kjøkkenveggen, forteller de. Vi tenker gjerne gjenbruk, det blir både fint, og selvfølgelig også mye rimeligere.

Monica innrømmer at hun var litt skeptisk da Peter foreslo at de skulle lage tårn på huset. Jeg trodde vi var ferdige med byggingen, og var egentlig fornøyd, forteller hun. Men Peter ønsket seg et sted med mye lys hvor han kunne male og jobbe.

Dessuten ønsket jeg meg utsikt til vannet, forteller Peter. Og da måtte jeg høyt oppi høyden.

Peter har stadig nye prosjekter, sier Monica. Til femtiårsdagen min laget han et flott hjørneskap til meg,. Og da jeg kom hjem fra et seminar for en tid tilbake, hadde jeg brått fått et nytt og spennende glassvindu over kjøkkenbenken. Hun smiler til ektemannen. Peter kan i grunnen det meste. Og han er aldri vanskelig å be. Hun ler. Noen ganger er han nesten for rask til å sette ideene mine ut i livet. Så jeg må være forsiktig med hva jeg ønsker meg.

Artikkeltags