I påsken skulle drømmen gå i oppfyllelse, og da lot hun forloveden Tormod Strand få fritt spillerom.

Skapdørene skulle være hvite, og hun ville ha takhøye skap. Bortsett fra det kunne han gjøre som han ville..

– Jeg har hatt mange forskjellige ideer underveis, forteller Tormod Strand.

– Først hadde jeg planer om å gjøre det veldig enkelt, rett og slett male skapdørene hvite. Men siden Liv Hege ønsket seg høyere skap, ville jo ikke det bli helt bra. I tillegg oppdaget jeg at skapdørene som Liv Hege bestandig har trodd var heltre eik, bare var finer med folie utenpå. Så hvis jeg malte dem, kunne jeg risikere at folien løsnet.

Men selv om dørene var slitte, var selve skapskrogene like hele og fine som den gangen kjøkkenet ble bygget en gang på 70-tallet, lenge før Liv Hege overtok huset. Derfor vurderte Tormod også Ikea, som selger dører i forskjellige størrelser.

– Men de dørene Ikea hadde som passet i størrelsen, hadde feil farge. Og de med riktig farge, passet ikke, sier han og smiler.

– Så det fungerte ikke.

Da var da han fant ut at han fikk involvere broren sin, Arild Strand, som jobber for Kjøkkenfornyeren. Vanligvis selger Kjøkkenfornyeren dører som er produsert i Borås i Sverige, men heller ikke disse hadde ideell størrelse. Løsningen ble derfor å lage alt selv.

– I løpet av få dager var vi i gang, forteller Tormod.

– Sønnen min hjalp også til. Vi kjøpte metervis med MDF-plater og kuttet og tilpasset platene i akkurat den størrelsen vi ønsket. I tillegg hadde jeg planer om å ha utvendig lister på dørene, men ifølge broren min var det håpløst gammeldags. Og siden jeg nå hadde tilgang til profesjonelt utstyr, ble det isteden til at vi freste profiler i dørene.

Liv Hege var involvert i forarbeidet. Hun vasket ned kjøkkenet, grunnet veggene, malte alle vegger, fliser og lister, men deretter ble hun forvist til kjelleretasjen mens Tormod og Arild satte kjøkkenet på hodet. Der levde hun et par dager på påskegodt og knekkebrød, mens mennene fikk skapinnredningen på plass..

Kjøkkendørene ble takhøye, noe som gjorde at skapene ble hele 30 cm høyere og en ny hylle fikk plass. Dører og skuffer ble lakket hvite, komfyren byttet i en ny og sort variant. Den kobberfargede kjøkkenvifta ble kastet og erstattet med en ny variant som kunne gjemmes bak skapdører. To av skapdørene fikk også innfelt glass.

– Jeg prøvde først å få tak i glass i Kongegata, men siden det var tirsdag i påskeuka, så holdt de stengt. Derfor prøvde jeg Blomquist, som hadde åpent. Der trodde de først at de bare hadde klart glass på lager, men etter at de lette litt i hyllene så fant de faktisk akkurat to slike sotede glass som jeg ønsket meg. Tormod ler.

– Noen ganger har man flaks.

Vegger ble malt, ny benkeplate fra Obs bygg ble lagt på plass. Dørene fikk stålhåndtak. Oppvaskkummen, som var godt brukt og stygg, ble som ny etter en runde med Diamant pussemiddel, men det gamle blandebatteriet ble erstattet med en ny og elegant variant. Deretter ble det ryddet og vasket, to lass med skrot ble kjørt på grinda.

I løpet av fem påskedager var det gamle eikekjøkkenet en saga blott, og framsto i ny, moderne og hvit prakt.

– Ikke ble det spesielt dyrt heller, for teller Tormod.

– Og definitivt langt rimeligere enn å kjøpe alt nytt. Det er mye å hente på å gjenbruke skrogene, som regel er det jo dørene som blir stygge først.

Hele oppussingen kom på under 30.000 kroner, og det er inkludert absolutt alt. Rørlegger, elektriker, benkeplate, dører, håndtak, maling, blandebatteri og ikke minst den svarte komfyren, keramisk topp og ny vifte, som til sammen utgjorde 12.000 kroner av totalbeløpet. Men hva syntes hun som hadde ønsket seg nytt kjøkken da de omsider lot henne få se resultatet?

– Jeg ble målløs, forteller Liv Hege.

– Det ble langt bedre enn jeg hadde forestilt meg. Og siden det er blitt mye lysere, så virker det også mye større enn det var.

Hun smiler.

– Det var ikke fritt for at det falt en gledeståre eller to da jeg fikk se resultatet.

Hun smiler og setter seg ved det gamle kjøkkenbordet, akkurat det har hun ingen planer om å bytte ut.

– Kjøkkenbordet tilhørte opprinnelig bestemoren min, hun kjøpte det da hun giftet seg. Det er antakelig cirka 70 år gammelt, så det kommer jeg aldri til å kvitte meg med. Men ellers føles det som om jeg har fått et helt nytt kjøkken, og ikke minst er det deilig med den ekstra hylla med skapplass. Før hadde jeg mye pynt og stæsj her inne, men nå har jeg bestemt meg for at jeg bare skal ha ting som har en funksjon her inne, ting jeg har bruk for. Absolutt ingenting unødvendig.

Hun flytter på påskeliljen på bordet.

– Bortsett fra kanskje en blomst eller to da, sier hun. Så ler hun idet hun følger blikket mitt som har stoppet på et hjerte som henger i vinduet med påskriften: «Hjem, kjære hjem».

– Og kanskje et hjerte eller to ?