Inspirerende gårdshus i bymiljø

Av
Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

Lardølen Morten Harangen og kona Amalie Ree Harangen fikk tirsdag Bergene Holms inspirasjonspris for folk som bygger i tre, i klassen for eksteriør. Huset i Moveien i Sandefjord heter «Veslemo», og kan nå smykke seg med en fin plakett, og paret har fått 150 000 kroner mer å rutte med på restaureringsbudsjettet.

– Det er litt uvirkelig å ha vunnet så mye penger. De går jo fort med når man driver og pusser opp, men samtidig tar det lang tid å legge til side så mange penger. Men når man først har lagt ned så mye jobb i noe, er det faktisk anerkjennelsen som er det viktigste, mener Morten Harangen.

– Ja, istemmer kona Amalie, det er så hyggelig når noen liker det en selv skaper og kreerer. Det å få den tilbakemeldingen er som en liten skatt godt gjemt i hjerterota, det betyr mye for meg, sier hun.

Juryformann, Tone Bente Bergene Holm, forteller at juryen vektla at huseierne klarte å beholde fokus og stil, til tross for at prosjektet har tatt over ti år.

– Det er mange som endrer stil og smak underveis, og dermed mister de helheten. Vi syns «Veslemo» er til inspirasjon for andre fordi det er et prosjekt som mange kan kjenne seg igjen i. Prisen er for alle som bruker tre på en fin og harmonisk måte, sier hun.

Juryen ble også imponert over at et par som bare var først i tjueårene da de begynte på et slikt stort restaureringsprosjekt, fortsatt holder sammen.

– Jeg kjenner til både skilsmisser og innleggelser på grunn av restaureringsprosjekt, sa jurymedlem Ingar Vedeld fra Vestfold Arkitektforening spøkefullt ved tildelingen.

Juryen har i tillegg vektlagt at huset har et fint formspråk med gode detaljer, og det er fagmessig godt utført. Nybygde elementer som ark og nytt inngangsparti er riktig dimensjonert og gir huset et løft, samtidig som det ser naturlig ut.

Paret kjøpte huset i november 1998. Huset var opprinnelig del av en gård og er minst 150 år gammelt. Før familien Harangen overtok var det gjort svært lite i forhold til modernisering og restaurering. Boligen fikk toalett på 70-tallet, og en del av dører og vegger var kledd med panel eller plater, ellers var huset tilnærmet i originalstand. Dette var jo en fordel for en familie som ønsket seg et gammelt hus, men samtidig bød det på mye jobb.

– Folk har jo ristet på hodet og ledd av oss, noe annet ville nesten vært rart. Samtidig har vi hatt utrolig god hjelp fra familie, venner og gode naboer. Det har nok vært avgjørende for at vi har holdt ut, mener både Amalie og Morten Harangen, som retter en stor takk til alle som har hjulpet dem.

Han forteller videre at gjennom gode kontakter har de hatt tilgang til håndverkere de kunne stole på og som de visste kunne faget sitt.

– Vi kunne dra på jobb og vite at det ikke skjedde noe galt i løpet av dagen. Og når vi fikk råd visste vi at det var til å stole på. Dette har vært viktig for oss, forklarer han.

Ett lite rom var det eneste som de satte i stand før de flyttet inn. Så begynte de på det mest nødvendige, nemlig badet, som var bitte lite. Dermed bodde to voksne og ett barn på 15 kvadratmeter i trekvart år.

– Da vi klarte det, torde Morten å fri, ler Amalie Ree Harangen.

Siden den gangen har det gått slag i slag, og de er nå ferdige med selve huset. Likevel er det en del som gjenstår, nå er de i gang med uteområdet. Der er målet å gjenskape litt av det gamle gårdspreget ved å skape en tunfølelse på den halvannen mål store tomta. De skal sette opp et stabbur fra 1700-tallet og bygge kombinert garasje og atelier. Sistnevnte skal ligne litt på en låve og bidra til gårdspreget.

– Det passet jo perfekt nå, siden vi har fått tillatelse til å bygge, sier hun.

I hagen har det vært en liten fiskedam, men nå er den i ferd med å utvides.

– Morten har gravd vekk 45.000 liter jord. For hånd. Den innsatsen bør han vel få litt ros for, sier Amalie Harangen og ser stolt bort på ektemannen.

Ekteparet forteller at de hadde en viss plan da de begynte, men samtidig har veien blitt til mens de holdt på.

– Mye av den planen var nok i Amalies hode hele tida, men kanskje ikke like mye kommunisert. Likevel tror jeg det har blitt ganske sånn som vi forestilte oss, funderer Morten Harangen.

Kona forteller at selv om de begge er lidenskapelige i forhold til interessen for gamle ting, så er det kanskje hos henne engasjementet stikker aller dypest.

– Jeg var bare fem år da jeg fant en gammelt trau som skulle kastes, og dro det med hjem. Og jeg har det fortsatt, sier hun med et lurt smil.

Og hun har fortsatt sansen for det som er gammelt. For eksempel er trappen til andre etasje lagd av reisverket fra det gamle råloftet.

– Jeg er en stor tilhenger av gjenbruk. Dessuten føler jeg at det er masse historie i hver minste ting, sier hun.

Morten Harangen er lidenskapelig fluefisker, med en forkjærlighet for det engelske. Denne interessen har han fått utfolde i det lille rommet der de bodde aller først.

– Jeg kaller det fisk- og whiskyrommet. Det er et sted for stillhet og ro, og hvor jeg kan sitte og skrive, sier han om rommet som han har dekorert etter inspirasjon fra engelske puber.

På veggene er det gamle fiskestenger, klassiske engelske laksefluer, en laks og annet fiskerelatert. Så å si alt er gammelt.

Ekteparet sier de synes det har vært en spennende prosess, men også en bratt læringskurve. De mener det er godt de ikke visste på forhånd hvor mye jobb det skulle bli, for da hadde de kanskje ikke tort å satse.

– Jeg har fått redusert antallet tommeltotter. Fra ti til ... sju, kanskje, sier han og ser spørrende bort på kona.

Hun ler og forteller at de i alle fall har lært å merke gulvplanker før de river opp gulvet.

– Vi har nok litt større sprekker i gulvet enn nødvendig, det er et puslespill å sette det sammen igjen, ler hun.

Ekteparet avslutter med å gi ære til prisen de har fått.

– Det at en bedrift som Bergene Holm ønsker å fremme bruk av treverk er jo veldig bra. Kanskje det kan inspirere folk til å orke det lille ekstra, sier Amalie Ree Harangen.

Artikkeltags