– Huset er innredet med en blanding av gammelt og nytt, forteller Mari, – jeg kommer fra gård, og vil ha med meg historien min. Og siden jeg er eldst, har jeg heldigvis kunnet sikre meg en del av skattene som har vært lagret på loft og uthus.

En av skattene er det blå skapet som henger på veggen, hvor skapdøra er et over hundre år gammel.

– Det er faren min som har ordnet det, sier Mari. -Jeg er heldig, han er flink. -Det er han som har sørget for at kjøkkenet er blitt som det er blitt også. Det er opprinnelig et Ikea-kjøkken, som han har bygge inn slik at det har fått et Herregårdsaktig preg, akkurat som jeg ønsket meg. Det er ikke mange som gjetter at det er fra Ikea i dag, sier Mari og ser seg rundt på det romslige kjøkkenet.

–Jeg liker å lage mat, og egentlig begynte jeg å utdanne meg til kokk. Men jeg sluttet da jeg fant ut at jeg foretrakk å lage mat til mindre selskaper, enn til 40 – 50 stykker. I år skal vi ha familiene til julaften for første gang, og jeg gleder meg. Hun smiler. – Heldigvis har jeg to stekeovner. Vi skal nemlig ha ribbe, og den må tilberedes på to forskjellige måter for at begge familiene skal bli fornøyd.

Til daglig jobber Mari som pedagogisk lærer i Kodal barnehage, men siden hun er odelsjente, håper hun en gang å kunne overta hjemgården.

– Jeg er glad i naturen, og glad i dyr, forteller hun. – Her har vi to katter og to hunder, og Kenneth synes det er nok. Men jeg vil gjerne ha flere dyr, og med tiden skal jeg garantert få meg en egen hest.

Mens hun venter på at den optimale gårdsdrømmen skal gå i oppfyllelse, gleder hun seg over å innrede det nye huset i Kodal.

– Jeg leser mye interiørblader og følger med på en del blogger. Og jeg bruker nok mesteparten av lønningen på interiør, innrømmer hun. Jeg liker den litt nostalgiske «Home and Cottage»-stilen, og engang i uka er en venninne og jeg rundt og besøker interiørbutikker. Nå som det snart er jul, blir det jo gjerne litt ekstra selskapelighet også. Jeg elsker store selskaper, og kan gjerne bruke en uke på å pynte bordet på forhånd. Hvert år har vi en stor julefest i slutten av november, og dermed har jeg en unnskyldning for å julepynte litt ekstra tidlig.

Den nostalgiske stilen går igjen i hele huset. Romantikk, duse farger, nytt og gammelt i gjennomtenkt harmoni.

– Kista vi bruker til bord tilhørte opprinnelig onkelen til mamma, sier Mari. -Det var sjømannskista hans. Jeg vet ikke hvor gammel den er, men når vi åpner den lukter det eldgammelt. Hun ler. – Derfor åpner vi den ikke.

Et av de andre bordene kommer fra farmoren, en skammel fant hun på et loppemarked, kvist henter hun ute i naturen.

– jeg liker å bruke kvister og grener jeg finner, de holder jo mye lenger enn blomster man kjøper. På turene ute tar vi med hundene, gjør en tur ut av det, griller pølser og hygger oss. Dessuten har noen venninner og jeg ukentlig juleverksted gjennom hele desember. Da lager vi gaver og pynt, og bruker vi mye vi finner ute.

Noen favorittbutikker har hun allikevel.

– Stabbursbua i Larvik har mye fint. Det samme har Fruene i Andebu, Home and Cottage, Kremmerhuset på Nordbyen i Larvik og Jada-butikken på Hvaltorvet i Sandefjord. Og ikke minst «Sofies Villa» på Tjøme. Å komme dit er jo nesten som å komme til himmelen for ei interiørinteressert jente som meg.