Vestfoldtepper – en utdøende kunst?

Klassisk Vestfoldteppe: Unn Rebård (t.v.) og Birgit Nordset Aasrum med et teppe de har laget halvparten av hver.Foto: Myriam H. Bjerkli

Klassisk Vestfoldteppe: Unn Rebård (t.v.) og Birgit Nordset Aasrum med et teppe de har laget halvparten av hver.Foto: Myriam H. Bjerkli Foto:

Av
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

I dag er det for få som fører de gamle håndverkstradisjonene videre. Dette gjelder ikke minst veving av lokalhistoriske tepper.

I Østlands-Posten 9.11.1940 kunne man lese en lengre artikkel om Vestfoldtepper. Der sa lektor Ragnar Nordby: «Man kan si at teppeveving er kunst og en typisk kvinnelig form for kunst». Mye har forandret seg siden den gang, ikke minst kvinnene.

Birgit Nordset Aasrum i Østre Hedrum er en av de få. Hun har bestandig vært interessert i veving, og tok derfor heltids utdannelse i faget på Gloppe fra 1974–1976. Vestfoldteppene oppdaget hun på et kursopphold på Holmen Gård i 1986, og siden har hun vært glødende interessert i de tradisjonsrike teppene. I tillegg til å veve selv har hun vært med på å lage mønstrene til boken «Vestfoldtepper», holdt flere kurs og foredrag, og deltatt på flere utstillinger med de ni teppene hun har i eget eie.

Totalt finnes det 13 kjente, originale Vestfoldtepper. Disse har alle fått navn etter stedet de ble funnet, slik som Sandefjordteppet, Døvleteppet, Svarstadteppet, Asketeppet osv. De eldste Vestfoldteppene er datert helt tilbake fra slutten av 1600-tallet og teppene skiller seg ut fra de fleste andre norskvevde teppene, ved at det på disse teppene er brukt en teknikk som kalles smett, det vil si at mønsteret smettes inn fra vrangen. Man tror at denne teknikken opprinnelig kommer fra Orienten, men det er funnet tepper med tilsvarende teknikk både på Sicilia og i Sverige.

Birgit Aasrum har vevstue hjemme på gården, der hun i mange år har lært videre det hun selv kan. Nå er ryggen blitt dårlig, slik at hun ikke greier å veve så mye som før, men hun deltar fremdeles gjerne på utstillinger og har stadig besøk av andre vev-entusiaster. En av dem som har latt seg fascinere er Unn Rebård.

–Jeg møtte Birgit for over 20 år siden, forteller hun.–Det var en fin sommerkveld og egentlig skulle vi bare sykle en tur rundt Goksjø. Men Birgit var så engasjert og inspirerende at det endte med at vi reiste hjem til henne for å se på teppene hennes. Før kvelden var omme hadde jeg kjøpt mitt første Vestfoldteppe, og straks etter anskaffet jeg meg min første, lille vev.

Siden har det blitt større vev og langt flere tepper. På veggen på gården i Østre Hedrum henger flere av dem oppe. Blant annet et vakkert Døvleteppe. Opprinnelig var det Birgits prosjekt, men det endte som et samarbeidsprosjekt for de to damene.

– Da Birgit fikk for vondt i ryggen til å veve selv, overtok jeg og vevde den siste halvdelen, sier Unn og smiler.–Det var jo for ille at det bare skulle bli værende i veven.

Unn forteller at Birgit i tillegg til å lære henne å veve, også har lært henne mye om tålmodighet.–Jeg bruker rundt en time per centimeter teppe, forteller hun.–Så det er en tålmodighetskrevende hobby. Men resultatene gjør at det er verdt det.

Har du lyst til å lære deg vevskunsten? Kontakt Larvik Husflidslag eller Husfliden i Larvik, så kan de hjelpe deg med det du trenger.

Artikkeltags