Nils Melau og Knut Rimstad kom oppom til ØP-redaksjonen forleden. De to staute brunlanesingene hadde med seg årets utgave av historielagets skrift «Nesjar». Det 20. i rekken. Den første utgaven kom tilbake i 1978, og så har det siden kommet nye utgaver annethvert år.

At det er kvalitet og substans i årets utgave bør man ikke tvile på. Med de to kunnskapsrike entusiastene i spissen, begge er for øvrig æresmedlemmer i historielaget, har mange bidragsytere gjort at det igjen er blitt skrevet nye kapitler i lokalhistorien.

Årets utgave er på 130 sider. Det er 21 som har skrevet tekster, og variasjonen i artiklene er stor. Fra situasjonen på bygdetunet, en spennende potetkjeller på Bervi, finerproduksjon i Helgeroa, Karl Fute, en av bygdas siste originaler – og om presten som fikk siste dansen på Melau.

For å nevne noe. Det er som sagt mye godt å lese og heftet er rikt illustrert. Alle medlemmer av historielaget får sin utgave, og den er selvfølgelig også til salgs.

Så kan man velge å se dette som en isolert hyggelig sak for det som nok mest er godt voksne mennesker med spesiell interesse for sitt hjemsted og dets historie. Det vil imidlertid være å undervurdere betydningen av det arbeidet som Nils, Knut og mange flere, ikke bare i Brunlanes historielag, men rundt om i hele larviksdistriktet, gjør år etter år.

De tar vare på uvurderlig historie som betyr langt mer enn nostalgi og hyggelig mimring. I en tid da historiefortelling tar helt andre veier enn tidligere, og stadig mer er flyktig og preget av dagen i dag, så er det kanskje enda viktigere enn tidligere at noen tar ansvaret med å ta vare på vår tids historie.

I så måte er jobben historielagene gjør, langt viktigere enn bare underholdning og hygge. Og selv om en hektisk opptatt 35-åring som skal få en travel hverdag til å gå opp med jobb, henting av minsten i barnehagen og kjøring av eldstemann på fotballtrening, og samtidig få tid til sine egne greier, kanskje ikke akkurat i den livsfasen er så opptatt av lokalhistorie, så endres behov og interesse med åra.

Liek fullt har også alle historieformidlere en oppgave med å utvikle måten og hvor det formidles, ikke minst med tanke på å få med seg nettopp yngre mennesker. For heller ikke på dette området kan man slå seg til ro med at det man gjorde for 30 år siden er det beste i dag.

Uansett – vi benytter anledningen til å gi ros og takk til alle historielag for den jobben de gjør, og anbefaler på det varmeste den 20. utgaven av «Nesjar».