Gå til sidens hovedinnhold

Budsjett og demens har en fellesnevner

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er betydelig mer demens blant oss nordmenn enn tidligere antatt og antallet vil mer enn doble seg de neste 30 årene, ifølge en ny studie som nylig ble presentert. Undersøkelsen er gjort på bestilling fra Helsedirektoratet.

Det er den største studien vi har hatt så langt, men er for oss håpefulle en dyster lesing. Prognosen for utvikling av demens går i feil retning!

Forskningssjef Geir Selbæk som er hovedforfatter bak forskningsprosjektet, sier landet vil stå i en krise om vi ikke begynner å tenke på hvordan samfunnet skal møte dette. Vi klarer ikke å bygge to-tre ganger så mange sykehjemsplasser innen 2050. Det holder med andre ord ikke å gjøre mer av det samme som vi gjør nå. Vi må ha folk som jobber på sykehjemmene også. Vi trenger å tenke grunnleggende nytt om hvordan vi organiserer tjenester for eldre, sier han.

Ingen politikere eller beslutningstakere kan komme i 2050, når antall personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke bedre» sier han.

Helseøkonomisk Analyse AS utarbeidet i 2016 på oppdrag for Larvik kommune en rapport knyttet til sannsynlig utvikling av demensforekomst for perioden fram til 2040, såkalt demensprevalens. Prognosene i rapporten er basert på internasjonale studier. Det er denne rapporten Larvik kommune så langt delvis baserer kunnskapsgrunnlaget for utvikling av alvorlig demens på.

Vi kan håpe at denne rapporten tegner et dystrere bilde enn det som er sannsynlig, men det er en skummel øvelse. Mange av oss håper stadig på et gjennombrudd for å løse gåten slik at det kan komme et gjennombrudd i behandlingen av alvorlige demenstilfeller. Så langt har ikke disse gjennombruddene kommet. Dermed er det sannsynligvis riktigere av oss som politikere at vi tar dette inn over oss og forankrer denne utviklingen i helsebudsjettene fremover.

Dette er bakgrunnen til at helse, omsorg og mestring er budsjettvinneren for årene 2021–2024. Likevel kan vi spørre oss om det bevilges nok penger til denne sektoren.

Med dagens måte å drifte sykehjemsplasser på i Larvik, vil vi ikke klare å erverve oss 150–200 nye sykehjemsplasser for personer med alvorlig demens i 2035, slik prognosene tilsier. Dette slår kommunedirektøren fast og er også gjentatt i Helse- og Omsorgsplanen 2019–2035 som ble politisk vedtatt i fjor. Med andre ord er det både administrativt og politisk enighet om dette. Noen fasit i forhold til å foreta oss kun strukturelle grep kontra å øke bemanningen kraftig for å møte morgendagens utfordringer, har vi foreløpig ikke svar på. Vi må kanskje beregne inn begge deler.

For den totale samfunnsplanleggingen er det viktig med kunnskap. Denne kunnskapen om forekomst og sykdomsvarighet vil gi oss politikere en helhetlig ramme av de store utfordringene vi står overfor i tiden fremover.

Når budsjettet i Larvik skal vedtas 16. desember, er det godt å vite at Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vedta en styrking av budsjettet for helse, omsorg og mestring for de neste åra. Det vitner om at ovennevnte kunnskap om demens blir forstått og prioritert.

Her ligger fellesnevneren–mer demens betyr høyere prioritering dessverre på bekostning av andre viktige områder.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.