Advent og jul skal jo liksom være så koselig. Snøen skal falle lett og fin, kaker skal bakes i idyll og harmoni på kjøkkenet, og vi skal alle være litt ekstra tålmodig mot hverandre.

Min erfaring er at det ikke er så lett å få til i praksis. Mange ganger makter ikke forventningene å møte virkeligheten. Da kan det ende med stress og uro.

For eksempel baking av berlinerkranser og pepperkaker. Det har vært noen ganger hvor jeg har hatt følelsen av å slåss med berlinerkransdeigen mens svetten pipler i panna og vedovnen varmer altfor godt. Og de gangene da ungene ikke gadd å være med lenger, og jeg sto alene igjen med en kjempedeig til pepperkaker. Da er ikke «koselig» adjektivet jeg kan bruke for å beskrive stemningen.

 

Og så var det juletreet da. Da jeg var liten og vokste opp på gård i Svarstad, ble det hentet to trær i skauen på formiddagen julaften. Dette var pappas jobb, og når vi ungene var store nok, fikk vi bli med. Pappa var realist og praktiker og så verdiene i de fine, rette granbuskene. De kunne bli bra tømmer, sånn omtrent 50 år fram i tid. Faren min plukket juletrær som ikke var prakteksemplarer. De kunne være skakke, ha fått seg en knekk eller bare ha greiner på tre sider. Bestemor i andre etasje hadde alltid treet i et hjørne.

Da var det jo strengt tatt ikke så farlig om det ikke var greiner på alle kantene. Vi i første etasje hadde treet midt på gulvet. Men det er mye som kan skjules med glitter og julelenker. Det hendte nok det ble felt et par tårer over pappas valg av juletrær, men det var bare å bite i seg. Det var verken tid eller vilje til å hente noe bedre.

Lillejulaften for omtrent 20 år siden opplevde mannen min og jeg en krevende kveld. Vi hadde et par grantrær i hjørnet av hagen, og hadde merket oss at det ene kunne passe som juletre. Det måtte vel være toppen av idyll; juletre fra egen hage! Treet ble skjært ned i kuldegrader og båret inn. Sammen med de to små gutter våre pyntet vi treet og satte oss så for å hvile ut. Men hva var dette? Etter hvert som treet vendte seg til stuetemperatur, ble lukta av kattetiss sterkere og sterkere. Det var åpenbart at nabolagets katter hadde brukt vår bitte lille granskog som latrine. Idyllen brast. Pynten kom av i en feil og treet suste forskrekket ut i vinterkulda. Heldigvis var det trær å få kjøpt på selve julaften. Det ble jul da også. Og vi er fortsatt gift.