BYBLOGGEN: Nå er jeg våken, men kroppen min sover

Morgenstund: Stearinlys på bordet for å gi den deilige hulefølelsen i høstværet. foto: Gro Raugland

Morgenstund: Stearinlys på bordet for å gi den deilige hulefølelsen i høstværet. foto: Gro Raugland

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkNå er det ingen sol som hjelper med oppvåkningen om mårran. Jeg merker kun en ørliten forskjell på lyset utafor om klokka er halv seks eller halv sju.

Det er kaldt ute og iskaldt i rommet når vinduet står åpent om natta. Da er det lite som slår tilværelsen under den varme og gode dundyna.

Selv er jeg en såkalt «light sleeper». Jeg sover ganske lett og våkner fort. Jeg har allerede vært våken en gang eller to før vekkeklokka ringer. Denne dagen lå jeg og hørte regnet sile ned. Rolig og søvndyssende. Klokka var bare halv seks, så jeg kunne sove litt til. En skikkelig luksusfølelse.

Men når mobilen durer til vekking, da er det bare å stå rett opp uten å tenke. Og så lenge jeg kan ta en god og varm dusj, klager jeg ikke. Det er en behagelig start på dagen.

Kjersti Bache, journalist

Kjersti Bache, journalist

Jeg synes det er mye mer ubarmhjertig å vekke andre, og spesielt tenåringene som helt tydelig trenger mye søvn. Ifølge forskning har ungdom mellom 14 og 18 år større søvnbehov en yngre barn og voksne. De trenger litt over ni timer søvn per natt. Ikke alle synes det er like lett å sovne klokka ti, som de må for å få sin skjønnhetssøvn.

Uansett når de faller til ro om kvelden, merker jeg de siste ukene at de sover tungt og fredfullt når jeg prøver å vekke så skånsomt som mulig.

Og hvordan gjør man det?

Snakke rolig, stryke forsiktig, vekke litt før, så de kan ligge og drunte litt, skru på badevannet så de skjønner at det nærmer seg?

Jeg husker en visegruppe fra min ungdom som het Visvas. De hadde en søt sang om å våkne, der teksten var noe sånt som: «Nå er jeg våken, men kroppen min sover allikevel. Men nå er natta over jeg må vekke alt som sover, forsiktig, uten sprell».

Jeg har tru på rolige morgener med god tid, så god som mulig, så ikke alt blir stress og sure miner. Derfor spiser jeg frokost og leser avisa aleine før de andre ramler ned trappa til kjøkkenet.

Denne uka begynte jeg å tenne stearinlys på kjøkkenbordet. For høsten er ei fin tid som gir oss den koselige hulefølelsen. Inne varmt og deilig, ute ruskevær. Innekos før vi skal møte været og dagen.

Men noen er trøttere enn andre, og får ikke med seg mine anstrengelser for en fin morgen.

– Du mamma, hvorfor har du egentlig tent stearinlysa? mumler tenåringen.

Artikkeltags