Julegatene er åpnet og julestemningen står i taket. Fra krambuene siver julemusikken ut sammen med lukten av gløgg og kardemomme. Himmelen sender sin store snøflak over jublende barn som suser nedover Nansetgata på sine sparkstøttinger og rattkjelker. På Torget står juletreselgerne, bakstekonene og Frelsesarmeen omgitt av granbar, julelys og bjelleklang.

Hjemme lukter det av røkelse, myrra og pepperkaker, og det knitrer av julehvit bjørkeved på peisen.

Hele familien benker seg ned foran TV'en, henter fram appelsinen og trekker ut en ny nellikspiker. Skomakeren Andersen synger «Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner, for da lyser de til kvelden si'r god natt.»

 

Det er sånn vi ønsker det skal være, eller?

Nostalgi er nydelig i passe doser. Og det som forundrer meg aller mest er at den kommer tilbake hver eneste jul og skaper forventninger om at alt skal bli akkurat slik vi drømte om og håpet på. At den skal treffe oss midt i magen og sette oss alle inn i den julestemningen vi alle så inderlig leiter etter.

Men det blir sjelden slik.

Det er grått. Det regner. Det er stille i sentrum, og på Torget glimrer både bakstekoner og juletreselgere med sitt fravær. På TV'en surrer Oddasat og tegnspråknytt, og CD-spilleren med julemusikk virker ikke.

Dagsrevyen forteller om jordskjelv i Japan og enda et bomberegn over Aleppo. Juletreet du kjøpte er like skakt som latteren til resten av familien, og julepakkene ligger upakket i en haug på det kaldeste soverommet der ingen bor lenger.

Det er slutt med julekortene etter at man i årevis har predikert hvor usannsynlig kjedelig det er med de ferdigstensilerte brevene, og kortene med «God Jul og Godt Nyttår» er helt ute.

Men så:

Fra kottet i 2. etasje dras julepynten fram. De samme kulene, dorullnissene, englene og glitteret som har begynt å gulne i endene. Og i bunnen av kassen - de hjemmelagde julenissene spikket av to seljerunner. Den ene kan knapt stå, men dette er nostalgi for hele familien. Alle tror nemlig jeg lagde disse da jeg var liten. De skulle bare visst. De ble spikket av undertegnede på en juleverksted i 1984, da han var over 30 år. Men julestemning skaper de, åkke som!