Vi har hatt noen fantastiske soloppganger nå i desember. Fra ØPs redaksjon på Fritzøe Brygge har vi sittet på første rad til fargesprakende forestillinger. Fra sånn litt før klokka ni har himmelen over Revet, Østre Halsen og Tjølling pyntet seg i ulike nyanser av rosa, lilla og blått. Minutt for minutt har det gullfargede skinnet fra sola blitt stadig sterkere, før alt på en måte sprekker, og dagen har fått nok lys til virkelig å begynne.

Når kranene på kaia står i silhuett mot lyset, kan de minne om to sjiraffer på Afrikas savanner. Sånt kan et menneske tenke på mens det står på plattingen foran redaksjonen og lar seg begeistre og forundre over naturens underverker. For det var i hvert fall det jeg trodde det var, helt til min egen avis knuste den illusjonen for kort tid siden.

 

En journalist ringte Meteorologisk institutt og intervjuet Kristen Gislefoss. Han kunne opplyse om at den flotte rødfargen på himmelen kom av forurensing. Og Gislefoss forklarte videre: «Nå om dagen er det mye svevestøv i atmosfæren som følge av strøing, salt og slitasje på asfalten over lang tid. Så nå er det ganske mye partikler i luften, og dette er med på å skape de ekstra fine soloppgangene vi ser nå om dagen.»

Ser man det. Forurensing. Jeg som trodde soloppgangene var Guds desembergave til oss her i Norge. Her hvor det nå er mørkt sånn omtrent 18 timer i døgnet.

En morgen jeg sto på plattingen utenfor ØP, og det stadig kom folk ut på verandaene og de bankansatte sto der skulder ved skulder og så på det samme som meg, da tenkte jeg på at det samme jeg så nå, hadde vikingene sett for 1.000 år siden. Men kanskje de ikke gjorde det? For hadde de svevestøv?

Asfalt er skikkelig gamle greier. De første asfalterte veiene skal ha blitt lagt i Babylon 600 år før Kristus. Der var det neppe bruk for piggdekk. Jeg vil tro det kunne være behov for piggdekk her på berget for 1.000 år siden også, men samtidig kjenner jeg meg sikker på at vikingene ikke fartet rundt på asfalterte veier. At de strødde litt sand på hålka er derimot ikke umulig. Men det ble neppe mye svevestøv av det.

Det er godt å tenke at noe her i verden alltid har vært, at noe er evig. Jeg tror jeg bestemmer meg for at vakre soloppganger er nettopp dét.