Det er noe spesielt med gater og sanger. Mang en låt er skrevet om forholdet til gater og steder. Rammene kan være så mange, ofte handler det om oppvekst og røtter, eller andre opplevelser som setter minnekverna i gang.

Særlig er det laget et hav av låter innenfor vise/folk/country sjangeren, og i særdeleshet i USA og på De britiske øyer. Så byer som Philadelphia, Baltimore og Donegal har fått sine sanger som i hvert fall jeg har et kjært forhold til. Og da jeg selv begynte å tuske litt med låtskriving, definitivt ikke i samme kategori som de tidligere nevnte, men sammen med mine venner i Dr. Nielsen, så ble det selvfølgelig «Gatene på Torstrand».

Men en sang står over alle andre, Ralph McTells udødelige «Streets of London». Først gitt ut i 1969 og etter en nyinnspilling i 1974 et must på repertoaret for enhver som tok i en gitar på 70-tallet. Finn Kalviks norske versjon, «En tur rundt i byen», gjør heller ikke skam på McTells originalversjon.

Det morsomme med sangen er at den egentlig ikke handler om London, men Paris. For det var etter et opphold i den franske hovedstaden midt på 60-tallet, der unge McTell opplevde mye fattigdom og elendighet, at han ville pakke disse minnene inn i en sang. Men – han synes det var for ille å utlevere byen han hadde gjestet, og la rett og slett hele «handlingen» til sin egen hjemby London. Som om det var så mye bedre?

 

Han syntes imidlertid sangen var så depressiv at han ikke tok den med på sitt debutalbum. Andre fattet imidlertid interesse, og så kom den med på hans andre album «Spiral staircase», og resten er musikkhistorie.

De fleste har vel glemt den britiske visesangeren nå, men da jeg sammen med gode kamerater besøkte Dublin på jakt etter nye musikkopplevelser sist helg, så var han der. Og selv om pondusen har vokst og det lange, svarte håret er blitt til kort og grått, var han høyst oppegående. Faktisk en glimrende historieforteller, og konserten på Dublin Castle ble selvfølgelig avsluttet med sangen om Londons gater, som da egentlig er hentet fra Paris.

Og da vi selv vandret ut på Dublins regntunge brosteinsgater, som selvfølgelig også har fått sin sang, så var den musikalske minneboka ei god side rikere.