BYBLOGGEN: Kaker og det gode kaféliv i 2017

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkNoen skal slutte å røyke, andre skal trimme mer. Slanke seg. Være en bedre venn. Begynne å studere. Være flinkere til å invitere venner på middag. Stresse mindre. Være en mer omtenksom kjæreste. Bli mer sosial. You name it. Nyttårsforsettene er mange. Jeg hadde egentlig tenkt til å pakke det inn mer. Ikke akkurat kalle det et nyttårsforsett, men bare si at «her må det skjerpings til». Vi vil jo alle bli en bedre utgave av oss selv i det nye året, selv om det er litt mer bohemsk å si at sånt bryr man seg ikke om og at alt handler om de gode verdier og sånne ting.

Elisabeth Løsnæs, journalist

Elisabeth Løsnæs, journalist

Sjøl tenker jeg at jeg får sette en strek over kakene. Ja, det smerter meg å skrive det. Det er jo så deilig å stå ved disken på Jensens Conditori å velge seg ei god napoleonskake. Eller de deilige søtsakene de har med romsmak. Og hva med de deilige kakene med glasur og eple inni. Hva heter de nå? Eplesnitt?

De er i hvert fall himmelsk gode. Samboeren min og jeg har Halvorsens konditori i Sandefjord som stamsted. Her deler vi kaker mens vi ser hverandre dypt inn i øynene og pleier forholdet. På Maias bakeri har de nydelige kanelboller. For ikke å snakke om deilige scones. Men vent nå litt! De går muligens ikke inn i kakekategorien, så kanskje jeg får lurt til meg et par av dem i ny og ne. De kan kanskje til og med være litt sunne? Det er jo tranebær i dem.

Da jeg var liten pleide jeg noen ganger å ta bussen til byen med mormor. Da var det fast innslag å gå på kafé. Vi tok heisen opp til den øverste etasjen i «DnB-bygget» på Torvet for å gå på Greven. Der kjøpte mormor alltid sjokoladekaka Tropisk Aroma til meg – ei kake jeg åt mens jeg satt ved vinduet og skuet ut over Torvet og Larvik. Jeg husker også at lokalet var meget røykfylt, men kaka smakte godt og selskapet var enda bedre.

Hvis vi ikke gikk på Greven, gikk vi på kafeen som lå der Amfi er i dag. I dag husker jeg bare kaka jeg spiste og ikke hva kafeen het. Der kunne man se beina til alle som gikk forbi, og det var ekstra moro å se alle leggene som forsvant opp bakken som lå inntil vinduene. Enda bedre smakte bløtkaka jeg fikk der. Kaka lå i en liten foliering og den hadde en ananasring nederst i sukkerbrødet. Det er kanskje slike gode minner med mormor som har gitt meg min forkjærlighet for kaker og kaféliv. Et rundstykke gjør lissom ikke samme susen.

Ønsk meg lykke til!

Artikkeltags