En gang møtte jeg en mann som fortalte at da han som barn første gang ble oppmerksom på de hvite kondensstripene etter et fly på himmelen, så trodde han det var Gud som var i ferd med å klippe himmelen i to.

Mange av oss har noen litt rare hobbyer eller interesser. En av mine er å følge med på fly. Inntil for noen få år siden undret jeg meg bare over alle flyene og lurte på hvor de kom fra og hvor de skulle. Plutselig en dag sa den ene sønnen min: «Du mamma, det finnes en app for sånne som deg. Den heter Flight radar 24.»

Jeg er ingen stor tilhenger av apper, og har svært få. Men jeg søkte opp Flight radar 24, gratis var den også, og har hatt stor glede av den.

 

I dag er det torsdag. Omtrent klokken 12 i dag passerte flyet fra Tokyo til London rett over hodet på oss her i Larvik. Flyet er en Boeing 777–336 og kommer fra British Airways. Det kom inn over byen i en høyde på 38.000 fot og fløy med en hastighet på 803 kilometer i timen. Fra Tokyo til Larvik tar det nesten ti timer og det er framme på Heathrow om omtrent halvannen time.

Hva man kan få greie på ved hjelp av Flight radar 24! Fantastisk, mener jeg. (I sommer fikk jeg også en app som viser hvilke båter som farter rundt på verdenshavene. Morsom den også, men den slår ikke fly-appen.

På kveldene er det spennende med Lågendalen. Da strømmer flyene inn, ligger i kø på vei mot Gardermoen. Paris, Amsterdam, London, – hele verden er på farta. Flyr over mørk granskog, åser, høsttomme jorder og en iskald Lågen.

Hva tenker de på der oppe i flyet fra Tokyo, tro? Mat? At det skal bli godt å komme fram? Noen reiser sikkert i et trist ærend. Andre er glade, spente og skal ut i den store verden.

Noen kikker helt sikkert ut av vinduet. Flyet er nesten 12 kilometer oppe i lufta. Larvik har blå himmel og sol i skrivende stund. Ser de noe her nede hvor vi er, bortsett fra sjø, land og kanskje hvit snø?

For passasjerene i flyet har ikke Grandkvartalet, eldreomsorgen i Larvik, skøytebanen på Torvet og togutbygging i Vestfold noen som helst betydning. De driver med sitt. Vi driver med vårt. Og jeg driver med mitt. Og ofte kan det være godt å løfte blikket mot himmelen. Både for håp, mot og underholdning.