BYBLOGGEN: En hyllest til de menneskelige tjenestene

Hva foretrekker du? Å bli møtt av en robotstemme eller denne gjengen? Jeg er ikke i tvil! arkivfoto: Truls lian

Hva foretrekker du? Å bli møtt av en robotstemme eller denne gjengen? Jeg er ikke i tvil! arkivfoto: Truls lian

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har lyst til å trekke fram alle de menneskene jeg møter mens de gjør jobben sin, på butikken, i NAV, i banken og på bilverkstedet, for å nevne bare noen.

Jeg har lyst til å si med store ord: TAKK for at dere er mennesker av kjøtt og blod. Blide eller sure, jeg holdt på å si at det spiller ingen rolle. Dere skal bare vite at jeg er så glad for hvert eneste sted det fortsatt er et menneske som yter tjenester og service.

For prognosene går mot et stadig mer teknisk samfunn. Snart skal vi skanne det meste av matvarene sjøl. Men før det skjer, skal jeg nyte hver gang jeg kommer i kassa på Meny og Jorunn sier «hei, Kjersti, åssen er det med deg?». Og vi kan slå av en aldri så liten prat til matvarene er i påsan.

Jeg handler ofte etter jobb, og da er jeg både ør og sliten. Den lille praten i kassa gir akkurat den energien jeg trenger. Men er det noen toppleder som skanner det?

Kjersti Bache

Kjersti Bache

Framtida er netthandel, spås det, til og med i matvarebransjen. Sånn at vi ikke trenger å møte mennesker der heller. Vi, hvis vi ikke er erstattet av datamaskiner, kan gå fra PC-en på jobb og hjem uten å måtte møte ett eneste menneske. Alt skal skje på nett.

Og jeg som elsker mennesker!

For et trist scenario.

Jeg hadde en forsmak her om dagen. Jeg skulle skaffe bankkort til min ungdom, og gikk i banken jeg har vært kunde i hele livet. «Det gjør du på nett», fikk jeg vite. Og jeg prøvde, men syntes ikke det var enkelt. Derfor gikk jeg på ny til banken og ba så pent jeg kunne om hjelp. Tre ansatte måtte til for å få det til.

Jeg var lettet, men så gikk det et par dager. Da fikk jeg mail fra banken om at det hadde skjedd en feil, ordren var slettet. Ikke et navn, ikke en mailadresse eller et nummer. Bare bankens navn under.

Da fikk jeg nok av anonyme sentraliseringer og effektiviseringer. Jeg ringte den lokale banken, Larvikbanken. Og der var det ikke en robot som svarte, men ei koselig dame. Og hjelpen var i sikte. Det er nesten ikke til å tro.

Er det bare meg som synes at møtet med mennesker er verdifullt?

At NAV tar imot med en hyggelig dame som viser vei, at servicesenteret i kommunen oser av vilje til å hjelpe og at en stemme møter deg i telefonen? For all del, masse kan ordnes på nett. Men folkens, vit at dere blir satt pris på, alle som én!

Artikkeltags