BYBLOGGEN: Epler i fast og flytende form

Flytende: Godsaker fra Djønno i flytende form. Men Gravenstein i fast form er heller ikke å kimse av.

Flytende: Godsaker fra Djønno i flytende form. Men Gravenstein i fast form er heller ikke å kimse av.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkFredag setter jeg kursen vestover. Over ei snødekt vidde ned til frodige Hardanger der eplene henger røde og saftige, klare til å hentes ned og legges varlig i kasser. Det er sjeldent godt å hente en gravenstein fra treet, sette tennene i fruktkjøttet og slurpe i seg de søte saftene. Da kribler det i hjernebarken og spoler tankene tilbake til barndommen da eplehøstingen var en naturlig del av årsyklusen. Kasser ble stablet på soverommet der temperaturen var perfekt, og de aller fineste ble spart og gjemt til jul.

Naturligvis var ikke alle fruktbøndene like nøye på å hente inn eplehøsten. Ventet du til litt ut i oktober, var sjansene gode for ei stormnatt og da lå avlingen på bakken før du visste ordet av det. Men ikke så galt at det ikke var godt for noe. Slagmerker ødela naturligvis avlingen, men saften var inntakt. Dermed var fruktpressa den beste og eneste løsningen. Bestemor og de minste ungene måtte selvfølgelig avsees med eplesaft, mens resten ble tilsatt sukker og den naturlige gjæringen gjorde at det i løpet av få dager begynte det å boble i kjellere rundt omkring i hele Hardanger. Gjærstanken bredde seg i hus og hytter, men ga seg etter noen uker da nesehårene etter hvert fikk vibrere i takt med eimen av pinnekjøtt og smalahove.

Nils-Erik Kvamme, journalist

Nils-Erik Kvamme, journalist

Sideren ble gjerne glemt utover vinteren. Det var uhørt å tjuvsmake selv om det ofte fristet både for bonden og konfirmanten som skulle på 5.dagsfest i ungdomshuset.

Rundt påsketider var ventetida over. Naboer og venner ble ropt inn i mostover eller kjellere ble naboer og nå skulle det skåles i kopper og krus. Va da noko styrkje i han? Passe søt? Liten eim av eddik? Prikka da i hove etter eit par glas, var det også god styrkje.

Det var mange som gjorde seg småturer i kjelleren utpå våren. Bare for å se etter veden, rydde litt eplekasser eller forsikre at lokkene på de hermetiserte pærene var godt nok skrudd på.

For oss ungdommen var det trivelig å ha et lager som det var umulig å føre kontroll på for de voksne. I lørdagens mulm og mørke lurte vi oss inn, hektet heverten av spikeren og sugde i oss den klare safta. Det prikket i skallen akkurat slik det nå gjør et par dager før jeg igjen er tilbake der jeg ble formet som menneske.

Men nå må jeg nok kjøpe sideren på polet på Voss.

Artikkeltags