BYBLOGGEN: Om nyttårsmoro og rakettfobi

Nødraketter: Denne typen raketter skal brukes når folk er i vansker. Ikke inne i et forsamlingshus rundt midnatt.

Nødraketter: Denne typen raketter skal brukes når folk er i vansker. Ikke inne i et forsamlingshus rundt midnatt.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkSnart spikrer vi igjen ruta for 2016 og åpner gluggen til nye muligheter i et blankt og nypolerte år som ligger foran oss. Men først skal vi skåle ut det gamle. Sammen med gode venner. Mimre litt om livet som farer avgårde, om alt det vi fortsatt har lyst til å gjennomføre og de gode historiene som vi aldri blir lei av å høre og å fortelle, om og om igjen. Rundt midnatt takker vi for det gamle, jubler over livet og fellesskapet. Kanskje tenner noen en sigar, mens andre nøyer seg med et stjerneskudd. Raketter er ikke noe for oss. Da setter vi heller pris på en ordentlig «buksesprakar» som bestemora mi kalte luftballongen som måtte ut etter en dugelig kumlemiddag.

Nils-Erik Kvamme, journalist

Nils-Erik Kvamme, journalist

Det var ingen som hadde raketter på nyttårsaften da jeg var ung. Hadde vi en rull kruttlapper eller kanskje noe så staselig som en kinaputt, var det nok til å samle en gjeng nysgjerrigper'er rundt seg. Det hendte at en kaptein fra ferja mellom Kvandal-Kinsarvik hadde «lånt» med seg et nødbluss fra SOS-kassen ombord, og vi stod med hakeslepp og så den røde kula som en Sputnik-rakett seilte over himmelkvelven rundt midnatt.

Ellers måtte vi nøye oss med lyden av en springskalle, en knyttneve på hakespissen til en kar fra nabobygda eller kaklinga fra to på dansegulvet som sloss om den samme «Elvisen».

Men det ene året som jeg aldri vil glemme, hadde matros Nils fra «MS Granvin» stjålet med seg en nødrakett fra båten. Han hadde i farten stukket den ned i baklomma, og etter ei flaske Koskenkorva ble ikke sikkerhetsreglene fulgt til punkt og prikke kan man trygt slå fast. Midt under Sven Ingvars legendariske «Släng en slant nedi brunnen» fant en av kompisene på å tenne på nødblusset i baklomma på Nils, og i iveren etter å finne ut hvor fresinga stammet fra, bøyde matrosen seg ned akkurat i det raketten tok av med kurs mot sangsvalen fremst på scenen. Det røde nødblusset sneiet øret hans, boret seg inn i bakveggen og røde flammer sprutet som en fontene over en forskremt trommis med brylsleik og utstående ører.

Hylinga fra høyttalerne hørtes som de verste brannsirener, og ingen behøvde kommandere folk ut av lokalet. Flammene ble raskt slukket og festen avlyst. Det er fortalt meg at matrosen mønstret av, Sven Ingvars-vokalisten begynte i kirkekoret og festen på nyttårsaften ble avviklet en gang for alle.

Artikkeltags