BYBLOGGEN: Vi kan ikke melde oss ut av jorda

Selvmord: Den økonomiske globaliseringen er i ferd med å føre til demokratiets selvmord.

Selvmord: Den økonomiske globaliseringen er i ferd med å føre til demokratiets selvmord.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkDen bybloggen jeg skrev sist torsdag, vakte en viss oppsikt. Hadde jeg blitt fullstendig gal? Var jeg – som en del av den venstrevridde norske pressen – blitt en antidemokrat som ikke skjønner at folket alltid har rett, uansett om det gjelder Hitler eller Trump?

Nei da, så galt er det ikke, og som en liten forklaring skal jeg ta med en passasje fra et intervju Niels Chr. Geelmuyden hadde med direktør i Datatilsynet og min favoritthøyremann Georg Apenes i 1991, som dessverre døde tidligere i høst. Her spurte ordkunstneren fra Tjøme: – Hvorfor skal akkurat folket bestemme?

Til det svarte Apenes: – Fordi det gir legitimitet til beslutningene. På moralens område er jeg heftig motstander av folkestyre. Like heftig motsetter jeg meg folkestyre i mediene. Gi oss de avisene vi trenger, ikke de avisene vi vil ha!

Roger W. Sørdahl, journalist

Roger W. Sørdahl, journalist

Og Apenes fulgte opp med en anekdote: – Sven Elvestad spurte en gang Macody Lund: Hva anser de, Lund, for å være den mest skjebnesvangre oppdagelsen? Boktrykkerkunsten, svarte Lund, fordi den gjorde trellen i stand til å lese.

Fortsetter en å sitere kloke menn kan en si som den danske forfatteren Carsten Jensen gjorde i Dagbladet nylig: Globaliseringen er demokratiets store utfordring. Det er nasjonalstaten som har vært demokratiets naturlige vekstplass. Hvordan forener vi demokratiets forestillinger om menneskers likhet og rett til innflytelse på deres eget liv med en global verden der alle grenser er blitt flytende og innenrikspolitikk ikke lenger kan skilles fra utenrikspolitikk og omvendt? Kan vi stemme oss til innflytelse på verden?

Ikke engang våre egne politikere tror på det. Deres maktesløshet, som de i et farlig bedrag skjuler for oss, driver dem i to forskjellige retninger. Eller de ender i nasjonalismens selvbedrag, troen på at det er mulig å melde seg ut av planeten Jorda og slå seg ned på en forbipasserende asteroide, som kalles opp etter den tapte suvereniteten. Planeten Norge, planeten England, planeten USA.

Eller så blir de teknokrater – uentusiastisk mumlende apologeter for en såkalt «nødvendighetens politikk», der det frie valg erstattes av finanspolitiske diktater. Politisk handling må abdisere til fordel for den uunngåelige tilpasningen til en global utvikling ingen kan verken overskue eller forsvare.

Men demokrat er jeg, det skal være sikkert.

Artikkeltags