Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Aldri har tidligere har folk holdt seg så godt og levd så lenge som nå. Men jammen har vi aldri sakket så kjapt bakut heller.
Jeg tenker på den digitale revolusjonen. Vi som er godt voksne har tatt utdanning og jobbet i årevis med og trodd at vi har hatt stadige endringer å forholde oss til.
Vi har fått med oss diverse banebrytende nyvinninger, som mobiltelefonen, digital postkasse, altså mail. Vi har byttet filmen i kamera med bildekort. Men utviklingstakten de siste par årene har akselerert så det nesten ikke er mulig å følge med.
Som journalist begynte jeg å skrive på elektrisk skrivemaskin med rettetast. Jeg framkalte filmen på mørkerommet. Mottok fakser og sendte manus via konduktørpost.
Men ingen endringer har vært så omfattende som de som skjer nå. Det er nettet som teller. Alt skjer kjapt. Tilbakemeldingene kommer kjapt. Så fort du har lært deg det nye systemet, kommer et nytt. Vi trenger ikke kryssord for å holde hjernen i form.
Men hvordan skal skolen følge med? Det er en svære institusjon som egentlig bør endres «i går». Den digitale utviklingen gir enorme muligheter. Men den må læres og mestres og plottes inn i det svære, tungrodde systemet. Og de fleste av oss voksne har nærmest «gått ut på dato» i forhold til nivået skoleelevene er på.
For barn og ungdom er «på», så å si 24–7. De er innovatører i den nye framtida der vi andre sakker bakut. Og det er vi som sakker bakut som lager systemene.
Jeg var på en premiere denne uka der en gjeng ungdommer via Nav og Global Learning fikk lære å programmere og lage dataspill. Det var ungdom som hadde falt utenfor systemet, men som tilegnet seg kunnskap via nettet hjemme. De greide å lage sine egne spill i løpet av fire uker. Det de trengte av informasjon fant de fram til ved å sjekke YouTube og internett.
Hilde Haugum i Nav sa det så treffende at hun måtte jobbe med egne fordommer for å se hvilken ressurs ungdommene var. Vi voksne er mest opptatt av å holde ungene våre vekk fra skjermene.
Hvordan skal utdanningssystemet håndtere det vanvittige tempoet i teknisk og digital utvikling? Det blir en utfordring de må ta for ikke å være fullstendig utdaterte før elever og studenter er ferdige med utdannelsen sin.