Gå til sidens hovedinnhold

BYBLOGGEN: Vinter og ondskap i sommerbukta

Artikkelen er over 5 år gammel

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det skulle ikke forundre meg om en og annen leser av Bybloggen kan ha registrert at herværende bladfyk har en viss forkjærlighet for Rekkeviksbukta og tilliggende områder. Det er rart med det – når man når en viss alder, farer tankene ofte tilbake til gode minner fra barndommens trakter. Det er vel denne nostalgien som fra tid til annen tar overhånd. Nylig var jeg på en aldri så liten vintervisitt i den populære sommerbukta. Nå lå den der badet i vinterblek januarsol, folketom og øde, i motsetning til varme sommerdager, da det yrer av liv her.

Nå lot jeg meg trollbinde av den stille, vinterkalde idyllen. Lenge sto jeg bare og nøt roen og synet av speilblank sjø, toppet med dotter av frostrøyk, da Ondskapen brått fanget min oppmerksomhet. Ikke så å forstå at isgufset brakte med seg en følelse av isnende ondskap – nei, Ondskapen er et skjær, eller egentlig to, som stikker opp av vannet ute i bukta, like sør for Fjellene, som det heter ytterst på Kjeholmen. På skjæret står også en av de mange fortøyningsstolpene, eller pullerne, av jern som man finner flere steder rundt bukta, hvor det en gang i tiden var et yrende liv av seilskuter.

 

Egentlig heter skjæret Malesjøsk. Dette merkelige navnet er den rekkevikske varianten av engelske «malicious», som altså betyr «ondskap» eller «ondsinnet». Det har seg nemlig slik at den sørlige delen av skjæret – det er nærmest for et eget skjær å regne – ligger så lavt at det ved flo sjø er dekket av vann. Her skal skuter derfor ha grunnstøtt, og dermed har det ellers så fredelige, idylliske lille skjæret fått sitt lite flatterende navn, slik tilfellet er for så mange slike «grunnstøtingsskjær» og grunner langs vår vidstrakte kyst.

Om noen i moderne tid har gått på grunn på Malesjøsk, kjenner jeg ikke til. Snarere var det en ettertraktet plass for solslikking i mine ungdomsdager, og er det sikkert fremdeles på solvarme sommerdager.

Sommerbukter og jordbærsteder kan imidlertid være rene idyller også i vinterdrakt. Slik opplevdes i hvert fall Rekkeviksbukta for meg der jeg sto i 12 minus i mediterende mimring om Malesjøsk og andre kjære lokaliteter rundt min barndoms favorittbukt. Ta turen til snødekte strender og frostrøykdekket sjø – det er faktisk en opplevelse som gir sjelefred, om du skulle ha behov for å søke noe slikt.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.