BYBLOGGEN: Stoltheten bak dette

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkJeg må egentlig si meg ganske heldig. I bunn og grunn er jeg vel en stereotypisk tenåringsjente med vanlige tenårings-tanker og tenårings-interesser. Men det er én ting jeg har, som ikke stort mange av de andre jeg kjenner har. Jeg vil på ingen måte skryte eller den slags, så ikke misforstå meg.

Men jeg er så heldig, for jeg har en jobb litt utenom det vanlige. En jobb som ikke er så normal for syttenåringer som meg selv.

Jeg er journalist. Og jeg er så lykkelig med den jobben at du nesten ikke vil tro det.


Fra ØPs redaksjon

Fra ØPs redaksjon Foto:


Det hele startet med at jeg klarte å karre til meg en utplasseringsplass fra skolen i våres, og da sommeren kom fikk jeg tilbudet om sommerjobb her i avisa. For å si det kort, takket jeg pent ja uten å nøle så mye som et sekund. Sommerdagene gikk, og det var spesielt ett spørsmål som gjentok seg. «Har du noen sommerjobb i år da?», og for meg var det gledelig å kunne svare at jeg er journalist – eller frilansjournalist. For meg ligger det så mye stolthet i å si de ordene! Så legger jeg gjerne til et lite smil etter jeg har sagt det, bare for å understreke lykken i det.

Den jobben stoppet heldigvis ikke med sommeren, og jeg kan fortsatt kalle meg frilanser – med stort engasjement. Riktignok er skolen i gang igjen, og jeg har mye å bedrive der, kanskje litt vel mye til tider. Men dagene som frilansjournalist er på ingen måte over.

De fleste lurer på hvordan det kan ha seg at en på 17 år, som ikke en gang har noe utdannelse – og kun har gått et drøyt år på videregående skole, kan jobbe i avisa. Skal jeg være ærlig, synes jeg det er ganske spesielt selv. Jeg husker da jeg sto utenfor kontorbygget her første gang. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle passe inn blant velutdannede journalister, eller at det jeg skrev var elendig. Det motsatte ble bevist allerede første dagen min.

Hver gang jeg går strekningen fra parkeringsplassen til kontorpulten min, går jeg med hodet hevet litt ekstra. Og jeg kjenner litt på stoltheten i å skulle ‘gå på jobb som journalist’. En følelse som overgår mye annet!

Jeg er ung, det er jeg klar over. Men det ingen tvil om hva jeg skal drive med senere i livet mitt. Jeg er godt i gang. 

Artikkeltags