BYBLOGGEN: Framtida er her

Bare en drøm: Niårige Erik W. Andersen ville aldri trodd på noen som beskrev hvordan 42 år gamle Andersen levde.

Bare en drøm: Niårige Erik W. Andersen ville aldri trodd på noen som beskrev hvordan 42 år gamle Andersen levde.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SkråblikkJeg var omtrent syv år gammel da jeg hørte noen på radioen snakke om framtida.

«I nesten alle norske hjem vil det stå en datamaskin,» sa mannen på radionen.

Morsomt, men bare tull selvsagt, tenkte jeg.

To år senere benket jeg meg foran TV-en for å se NRKS bidrag til Underholdningsfestivalen i Montereux, TV-filmen Happy New Century.

Jeg mistenker at jeg ikke ville blitt like imponert i dag over Harald Tusbergs melankolske framtidsdrama med Øyvind Blunck i hovedrollen. Men den gangen ble jeg bergtatt.

Erik W. Andersen, nyhetsredaktør

Erik W. Andersen, nyhetsredaktør

Handlingen foregikk på nyttårsaften år 2000, og jeg husker ikke de store linjene. Men jeg husker én ting. Bluncks karakter hadde en TV der man kan kunne putte inn tynne disketter, og velge akkurat hva han ville se på.

Hvordan kunne han være så trist med en sånn fantastisk greie i huset?

Om jeg kunne tatt en tidsmaskin tilbake til unge herr Andersen, og fortalt ham om den verden vi lever i nå, ville ventetiden på framtida blitt uholdbar.

Alle som én går vi rundt med en datamaskin i lomma som er kraftigere enn NASAs tidlige supercomputere, på TV-en finnes stort sett alle filmer og TV-serier som er laget opp gjennom historien (til 99,- kroner i måneden!), og et hjem med bare én datamaskin er å regne for lett umøblert.

Aller mest ellevill ville 9 år gamle meg blitt av å høre om utviklingen på spillfronten.

Da faren min kom hjem fra Japan med en av verdens første spillkonsoller på begynnelsen av 80-tallet var jeg fra meg av begeistring over to streker og en runding som for over skjermen.

Nå spiller jeg fotballspill på 50-tommers flatskjerm, og kona mi lurer på om det er Liverpool-kamp så sent om kvelden.

Men vi blir uhyre fort godt vant, og utviklingen fortsetter i et rasende tempo.

Om ti år kommer vi ungdommen til å le av fingeravtrykksleseren til iPhone, og datamaskiner med bare 2.000 gigabyte i lagringskapasitet.

Men på noen områder ser ikke spådommene ut til å slå til.

Feriereiser for hvermansen til Månen, og koloni på Mars er fortsatt et godt stykke unna.

Eller som unge Andersen ville sagt det: «Bare tull selvsagt.»

Artikkeltags