Bybloggen: En gåsenebbhval til ettertanke

30 plastposer: Gåsenebbhvalen på Sotra døde etter å ha fått i seg 30 plastposer.foto:  Christoph Noever

30 plastposer: Gåsenebbhvalen på Sotra døde etter å ha fått i seg 30 plastposer.foto: Christoph Noever

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

SkråblikkDet vakte voldsom oppsikt landet rundt da forskere fant 30 plastposer i magen på den syke gåsenebbhvalen som måtte avlives ved Vindenes på Sotra forrige lørdag. Det burde det egentlig ikke gjøre hvis en har fulgt litt med. – Plastavfall er i dag et av de største miljøproblemene i havet. Å finne så mye plast i en sjelden hval er sjokkerende, og et trist eksempel på hvilken påvirkning vi mennesker har på havet, sa forsker Christoph Noever ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen til VG.

Det skal være sikkert, og tenk på dette neste gang du kaster en brusflaske i sjøen eller lemper restene av et fiskesnøre uti etter å ha ordnet opp i en solid backlash på snella: En plastflaske bruker 450 år på å råtne og forsvinne og for et fiskesnøre går det 600 år. 450 år og 600 år! Det hadde du ikke trodd.

Roger W. Sørdahl, journalist

Roger W. Sørdahl, journalist

Nylig hadde Aftenposten-journalist Ole Mathismoen en av de mest tankevekkende artikler jeg har lest på lenge, på avisens nettside og sågar på trykk. Her trakk han fram et av verdens største forurensningsproblemer og kunne fortelle om vanvittige mengder plastsøppel i havet. I flere havområder har flytende plast samlet seg i store «øyer» og i Stillehavet er enorme belter, store som Vest-Europa, dekket med søppel. Selvsagt ikke som landfaste øyer man kan gå på, men som store belter med søppel som strømmene har drevet sammen.

Og det er mye mer i vente, skriver Mathismoen. I 2014 produserte verden 311 millioner tonn plast. Hvis dagens ekstreme økning i produksjon og forbruk fortsetter, vil vi passere 2.000 millioner tonn i 2050. Svært mye av dette blir raskt til søppel, bare en liten del resirkuleres. Og store mengder av plastsøppelet havner i havet. Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står for hoveddelen av havforsøplingen, ikke minst fordi nedbrytingen tar så lang tid.

En kan bare se på denne oversikten over hvor lang tid det tar å bryte ned forskjellige typer søppel: Avis: seks uker, epleskrott: to måneder, pappeske: to måneder, sigarettsneip: 1-5 år, plastpose: 10-20 år, isoporkopp: 50 år, engangsbleie: 450 år, plastflaske: 450 år og altså fiskesnøre: 600 år.

En tenker kanskje at det ikke er så farlig om en kaster fra seg en brusflaske i Viksfjord eller et fiskesnøre på Rakke. Da bør en lese det foregående én gang til.

Artikkeltags