BYBLOGGEN: God jul og godt magemål

Kjør på: Forbruket er ofte viktigere enn omtanken sånn på slutten av året.

Kjør på: Forbruket er ofte viktigere enn omtanken sånn på slutten av året.

DEL

MeningerDet har blitt populært å tenne juletrær på fjelltopper. Selv om noen av dem som startet tradisjonen her i området har gitt seg, har andre tent nye lys på nye topper. Man kan se det også i Lågendalen. Et glødende tre som lyser lik de gamle vardene. Lys med bud om trygghet og en veiviser hjem, hjem til varme, familie og omsorg.

Eller kanskje hjem til mangfold, overflod og skjulte forbrukslån.

For det er trist å høre at vi stadig kjører på med dyre forbrukslån, i så stor grad at regjeringen vurder å stramme inn. De skylder på låneinstitusjonene. Men, er det ikke vi selv som har skylden i bunn. Vi som lager oss forstillinger om at alt blir så mye bedre om vi bare pøser på med de dyre gavene, lar unger få det de peker på, og selv gjerne investerer i synlig luksus for å følge naboen, eller kolleger. Er det ikke vi selv som er de første som bør sette på bremsene?

Eller skal vi fortsette med å akseptere at alle skal ha de samme klærne, de samme skiene, siste utgave av absolutt alt, alt vi egentlig ikke trenger, men bare vil vise fram.

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Når ensomhet brytes av en prat og et hekto pålegg

Julen er høytid for vårt overforbruk, og det er tiden da vi virkelig kan vise kommende generasjoner, og oss selv, at vi kan dempe forbruket.

Samtidig er det høytiden for utenforskap. Ikke det utenforskapet vi både skaper og prøver å unngå ved vårt vanvittige forbruk. Nei, det er høytiden for det å føle seg virkelig alene. Mens alle trekker sammen i trygge varme familiegrupper.

Da sitter noen igjen alene, eller sammen med familiemedlemmer som egentlig skulle være en trygghet men som ikke er det. Da sitter alle som har mistet noen der med sitt savn. Eller de som gikk ifra hverandre og ennå ikke har funnet en havn. Julen er ikke bare varme og glede, pengegalopp og forbruk.

Varmen og tryggheten spres som de lysende vardene ved at hver enkelt av oss ser og husker andre.

God jul, og godt magemål både til måltider og innkjøp.

Men det er vel for sent nå. Alt er handlet inn og vi har børi ved. Nå vil vi bare vise oss og få litt julefred. Men kanskje til neste år? Eller i hverdagen som plutselig kommer når ribbetåka letter og vi har blåst millioner av kroner til himmels for noen sekunders forlystelse.

Da kan vi kanskje tenke litt på hva som virkelig er viktig. Og på dem vi ikke tenkte på i disse dagene som kommer.

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Jeg og Yarisen min er da miljøvennlige vi

Artikkeltags