BYBLOGGEN: Å tro på teknologien sitter langt inne

SAMTALE: Noen vil gjerne høre en levende stemme når man skal utveksle informasjon.

SAMTALE: Noen vil gjerne høre en levende stemme når man skal utveksle informasjon. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SkråblikkVi har alle vært med på en voldsom teknologisk utvikling de siste tiårene.

Det er snart 60 år siden den første datamaskinen kom til Norge. Jeg leste en gang om en av sjefene i den gang mektige IBM i USA som anslo behovet for PC-er i verden var fem!

Den gang jeg leste dette hadde jeg allerede to hjemme. At han fikk sparken og ble latterliggjort etter hvert skjønner jo alle.

I dag er vi avhengig av denne teknologien, av kommunikasjon som går via nett i alle slags former, også telefonisk.

Likevel skjer det stadig vekk at man minnes på at mange ikke er trygge på dette.

LES OGSÅ: Nytt år kan gi nye muligheter

Kantor

Jeg husker ennå en tidligere kantor her i distriktet som alltid ringte meg for å spørre om mailen hans var kommet fram.

Jeg kunne en gang ikke dy meg og måtte spørre:

– Du har en sterk tro, men internett og epost tror du ikke på? Det som hver dag beviser at det eksisterer og fungerer?

– Nei, der må jeg alltid sjekke, innrømmet han, og fortsatte å ringe helt til jeg sa at dette kunne vi ikke fortsette med.

Da sluttet han å ringe. Hver gang han etter det sendte epost, sendte han en tekstmelding for å sjekke om mailen var kommet fram.

Litt ekstra moro var det jo at en som tror på så mye eksistens mellom himmel og jord, ikke følte seg trygg på internett. Men, dette er ikke noe engangstilfelle. Det er utrolig mange som ringer for å si at de har sendt en epost, eller for å si at de skal sende en.

Eller sender en tekstmelding om at det kommer en mail, eller har kommet en.

LES OGSÅ: Lille Petter Sutrekopp

Elektroniske stemmer

Uansett hva vi sender av informasjon mellom himmel og jord, er det vårt talte ord som er det sikreste.

Kanskje er det en av grunnene til at man dobbeltsjekker.

Men helst tror jeg vi bare har det i oss at vi helst vil snakke med et menneske. Om ikke direkte, så via en telefonlinje der vi hører hverandre.

Nå opplever vi stadig oftere at også det blir umulig. Vi utsettes for elektroniske stemmer som sier at vi skal taste oss fram til hva vi vil si, så kan de eventuelt ringe oss opp igjen, hvis vi da ikke går på nettsiden og skriver en epost om det vi vil vite.

Det er når jeg møter slike elektroniske stemmer at jeg innser at det er viktig for dem som ringer meg for å si at de har sendt en epost, at jeg svarer uten å tulle med det.

Artikkeltags