Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et underlig sammentreff, dette. I forrige uke ble det kjent at Thore Liverød, på mange måter eiendomskongen Olav Thons mann, vil gi Larvik Håndballklubb «et sekssifret beløp» hvert år i tre år hvis han slipper å se håndballkamper. Akkurat den samme dagen så jeg årets første stær over Fritzøe Brygge. Litt av et sammentreff, men hvordan i all verden henger dette sammen? Olav Thon, Thore Liverød og stær?
Da må vi tilbake til en tidlig augustmandag i 1975 og stedet var lokalene til Zoologisk Museums ringmerkingssentral på Blindern. Plutselig sto en mann med ei artig, rød topplue på kontoret og lurte på om vi kunne hjelpe. Det var ingen andre enn Olav Thon som den gangen drev uterestauranten Saras telt i Spikersuppa i Oslo. Her var det ikke til å være for all stæren som slo seg ned i trærne på kveldene og slapp det de hadde å slippe rett opp i halvliterne til gjestene.
– Og det går jo ikke an å servere øl fullt av stærskitt. Kan dere som har greie på fugler, hjelpe, spurte Thon.
Vi fikk prøve. Ole Wiggo Røstad, Tycho Anker-Nilssen og jeg skaffet til veie en båndopptaker med rovfuglskrik, en mengde høyttalere og flere hundre meter ledning og monterte det hele i trærne rundt uterestauranten. Tanken var at når stærflokkene kom fykende og slo seg ned, skulle betjeningen i baren slå på båndspilleren slik at rovfuglskrikene ljomet over plassen ved Stortinget. Dermed ville stærene forsvinne brennkvikt. Trodde vi.
Nå hadde det seg slik at vi ukene etter skulle en tur til Utsira, men da vi var tilbake, sto mannen med den artige topplua på kontoret igjen.
– Glimrende, sa han. – Det har ikke vært en stær i trærne siden dere satt opp utstyret. Det er rene trolldommen.
Trolldom var det imidlertid ikke da Thon dro opp lommeboka og ga oss hver vår tusenlapp.
– Såpass må dere ha, sa han.
Og tusen kroner var ikke småtterier for en sivilarbeider i 1975. En kunne leve lenge på slik seddel, særlig når Thon også fristet med gratis øl.
Det er jaggu meg over 40 år siden og mens årene som har gått, har stæren havnet under kategorien «Nær truet» på Artsdatabankens rødliste. En sørgelig utvikling. «Nær truet» ser det ikke ut til at Larvik Håndballklubb er etter at kommunestyret sist onsdag rundhåndet delte ut to millioner kroner.