BYBLOGGEN: Én jakttur, seks timer, fire lyder

En øy av lyd: På Fyn kan en følge med på liv og virke i distrktene og gårdene bare gjennom lyden.

En øy av lyd: På Fyn kan en følge med på liv og virke i distrktene og gårdene bare gjennom lyden.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Skråblikk«Av all støy er musikk den verste» har blant andre den kjente antifotball-treneren Egil Olsen. Og her har han i hvert fall rett. Jo eldre en blir, jo mer setter en pris på stillhet og ettertanke.

Og nå har jeg blitt gammel. Sist onsdag tok jeg en jakttur i Raje-terrenget – bak Skrim – og i løpet av seks timer hørte jeg fire lyder: Mine egne skritt gjennom skaresnøen, en flokk ravner, en orrhane som gikk opp og ett skudd. En fantastisk tur, selv om utbyttet ble så som så.

Roger W. Sørdahl, journalist

Roger W. Sørdahl, journalist

Lyd er mer enn musikk, og det var på danske Fyn jeg gjenoppdaget lyden en novemberdag på utflukt sammen med naturlyrikeren Peder W. Cappelen. Fyn er et landskap uten koller og kryl i terrenget, uten juv og daler, bare frodig bredt åkerland og plantede skoger. Sett fra et fly ligner øya et mektig spillebrett delt inn i kvadrater og rektangler: Sort jord, grønn roe, grå skog og brune hegn. Dette gir landskapet en fasthet og karakter som det trenger.

Når en går ut på markene om morgenen, er det som å ta det første trekk i sjakk. Fyn er et land fullstendig i vater, der lyden simpelthen må komme til å spille en viktig rolle. Av og til har man følelsen av å være ute på havet, hvor et ord eller en løsrevet setning kommer til en fra fjerne båter; i høye stille morgener hender det at det må viske sammen for ikke å bli hørt i nærmeste by.

Gjennom lyden følger en med i liv og virke rundt i distriktene; det er en rar fornemmelse å delta i fjøsstell, pløying, fabrikkdrift og skolebarns lek – mens en selv sitter og stirrer ned i en stille å. I skumringen kan en sitte ute ved hegnene og vente på dåhjorten, alt er tyst, inntil en uanselig og liten fugl spinner en tynn tonestreng opp i mørket, og i denne sangen er hele øyas makt samlet.

Jo, det er et lydt land, og et land til å lære å lytte i. Slik er Fyn i november: Grønne, vide vidder med sukkerroer og rotfrukter, mørke marker der jorden er pløyd opp etter kornhøsten. Forblåste dager med løvdryss og drivende skyer – reisende fugleflokker som stritter mot blesten med hele fjærdrakten.

Skogen er skum og skoddevåt, bøken har for lengst blødd av seg løvet; trærne står bleke og bladløse, elefantgrå søyler mot himmelen. Svarte ekorn piler opp og ned stammene, de sanker eikenøtter i krattet og stuer dem bort i hule trær. En dåhjort brøler, skriket ruller over slettelandet som en drønnende gjøing.

Dette er lyden av Fyn.

Artikkeltags