BYBLOGGEN: Det koster lite å stille et spørsmål

TA KONTAKT: Man kan glede mange og lære mye av å ta kontakt med nye mennesker.arkivfoto

TA KONTAKT: Man kan glede mange og lære mye av å ta kontakt med nye mennesker.arkivfoto

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SkråblikkDet er kanskje enkelt for en journalist å si at det koster lite å stille et spørsmål, og at du ikke kan få annet enn et kort avslag eller en god historie.

Men i hverdagen bør flere ta initiativ til å spørre. Spør gjerne en fremmed. Om nesten hva som helst. Da kan du lære noe, eller glede noen. Det skal så lite til.

Min kvikke og spreke mor går ikke av veien for å snakke med fremmede, ei heller å utfordre folk.

Her om dagen fortalte hun at hun og en venninnens to på bussholdeplassen utenfor der de bor i Oslo.

– Da så vi ei dame som vi hadde sett før. Og hun virket ensom. Så da snakket jeg til henne. Jeg sa: Kanskje du vil bli kjent med oss?

Damen hadde kjapt svart at hun ikke bodde i området.

– Det tror jeg hun gjør, men hun ville vel ikke bli kjent med noen da. Jeg prøvde i alle fall, forklarte damen som har holdt meg i ørene i så mange år.

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: En hyllest til alle som gjennomfører

Rett etter fikk jeg referert en samtale fra et par generasjoner under moren min.

En ung jente, barneskoleung, sitter hos reguleringstannlegen og venter.

Ved siden av sitter en mye eldre jente av tydelig utenlandsk opprinnelse, med sin mor.

Barneskoleeleven er både av det nysgjerrige og pratsomme slaget og får rykninger når det blir litt stille.

– Hva driver du med da? spør hun den eldre jenta.

– Jeg studerer, i Oslo, er svaret.

Så aldersgapet mellom de var tydelig.

Og dermed er praten i gang om regulering, studier og mer til.

Det handler bare om å tørre å spørre. Mer skal ikke til før man lærer noe nytt, og gir noe til en annen.

Og slipper å sitte der stille i ensomhet. Enten det er på et venteværelse eller en bussholdeplass.

Ensomhet er en ting, det å bli sett er noe annet.

Vinterstid er vi alle pakket inn og kan skjule oss bak skjerf og luer, og innendørs. Men nå er det varmere tider og vi tekker ut og ser mer av hverandre, alle vi som lever her og nå.

Kanskje sprer varmen seg inn i oss også, så vi våger å snakke til noen, eller bli kjent med noen, eller bare vise at vi ser de andre. Hils og smil til folk. Det gjør ikke vondt.

Det kunne blitt en fin sommer, for oss alle.

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Jeg er glad i magen min, og den får det den vil

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags