BYBLOGGEN: Når ekstremister kommer for nær oss

EKSTremt: I sosiale medier har nettrollene fått tumleplass. Men når de kommer hjem til deg blir det ubehagelig.

EKSTremt: I sosiale medier har nettrollene fått tumleplass. Men når de kommer hjem til deg blir det ubehagelig.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFor mange år siden dumpet det et brev ned i postkassen. Håndskrevet og undertegnet.

Det var stilet til fruen i huset, fra en mann bosatt i samme bygd. Innholdet var veldig personlig og fullt av bibelsitater og håp om frelse.

Mannen, som ingen av oss kjente, eller visste hvem var, tilbød å komme og ta nattverd med fruen i huset. Litt creepy!

Hun tok det hele med humor og utbrøt:

– Nattverd? Han er ute etter rødvinen min, lo hun.

Jeg derimot følte ubehag. Ubehag over den ekstreme forkynningen, og over at han hadde henvendt seg så personlig.

Det samme ubehaget kjenner jeg igjen når en lokal stortingspolitiker nå forteller om lapper i postkassen fra en annen ekstrem type.

Det er ubehagelig når ekstremister kommer oss for nær.

Håndskrevne brev eller lapper er veldig nære. Selv om vi i dag er mer enn nok invadert av ekstreme holdninger i kommentarfeltene på sosiale medier, så er dette håndskrevne, levert så å si på døra, ekstra skremmende.

Vi kan føyse av tullingene i kommentarfeltene. De er der ute et sted, og er nok ikke så opptatt av oss personlig. For de handler det mest om å få ropt ut sin mening, uavhengig av saken de kommenterer på.

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Late kakebakere lager ikke fest

Men de som går direkte på deg som person, går over en grense.

Jeg tok faktisk en telefon den gang, til en bekjent som jobbet i Kirkerådet.

Og ble beroliget.

– Dette er ikke unormalt, kunne han fortelle.

– Det finnes kristne som ser slikt som sitt kall. De er ikke ute etter noe, eller etter deg, eller etter å komme hjem til deg. De mener de har gjort sitt ved å sende brevet. Slike finnes det mange av, fikk jeg forklart.

Og hørte ikke noe mer fra brevskriveren.

Men der og da murret det en bekymring i meg. En liten en.

Slik også den lokale stortingspolitikeren nå forteller.

Heldigvis finnes det ikke så veldig mange som krysser den personlige grensen det er å levere sine forvillede holdninger direkte.

De har nok funnet nettets kommentarfelt og eskalert som nettroll.

Da er det lettere å overse dem, lettere å tenke at det de skriver ikke handler om oss.

Men kanskje vi skulle ta litt igjen med dem også?

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Jeg er glad i magen min, og den får det den vil

Artikkeltags