Bybloggen: 40 illsinte demoner på Svenner

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Meninger 

– I svarte heller, ojet Tycho Anker-Nilssen. Han kom inn fra nettrunde på Svenner en aprildag på 70-tallet og hadde plukket ut over 40 blåmeis av 60-foten midt på øya. En så oppgitt mann som Tycho fra Tønsberg hadde vi guttane i ringmerkingsteltet i Lillebogen aldri opplevd.

Oppgittheten var det grunn til. De som tror at blåmeisen er en trivelig fugl som gjør seg på fuglebrettet, skulle sett hendene til Tycho. To blodige gulrotbunter var det som var igjen etter at de var blitt hakket i fillebiter av små, fly forbanna demoner. At fugler på 10-12 gram kunne gjøre slik ugagn, var ikke til å tro. Men 40 blåmeis i ett nett var et kupp og den blodige Tycho høstet solid applaus.

Det var den gangen. Nå er situasjonen for Norges meiser en helt annen. Over hele linjen registreres det nedgang og Norsk Ornitologisk Forenings hagefugltellinger i fjor slo fast at situasjonen er skummel for vanlige arter som kjøttmeis og blåmeis, for ikke å snakke om de noe mer uvanlige granmeis, svartmeis og toppmeis. Hekkesesongen i 2015 ble i stor grad ødelagt av dårlig vær og svak mattilgang og mange meisepar ga rett og slett opp ungeproduksjonen.

Men hva gjør vel det? En meis fra eller til betyr vel ingenting. Det er jo så mye annet å glede seg over i disse dager, og vi klarer oss glimrende uten meiser, mygg, flått og huggorm. Det en imidlertid bør tenke over, er at store variasjoner innenfor en artsgruppe er tegn på at noe er alvorlig galt med økologien og det vil til syvende og sist gå utover skapningens herre. Alt henger sammen med alt, og det kan ikke engang Donald Trump gjøre noe med.

Det gjelder altså å følge med og et lite bidrag kan være å delta i NOFs hagefugltelling som går av stabelen neste helg – 28. og 29. januar. Da registreres fugler i hager og på fôringsplasser over hele landet og rapportene herifra er med på å beskrive variasjoner i bestandene og fortelle om hvor tiltak bør settes inn. Datagrunnlaget er viktig for å foreta den riktige forvaltningen av fuglearter og biotoper. Hvis det er interesse for det, da.

I tillegg er vinterfôring og fugletellinger en trivelig beskjeftigelse i seg selv. Blir en lei av Kjendis-Farmen og Norske talenter, eller hva det nå heter, kan en sette seg i vinduskarmen og følge med livet på fuglebrettet. Ikke noe dårlig alternativ til Aylar og Lothepus.

Artikkeltags