Hvor er alle disse folkene som snakker om at de bruker Bøkeskogen jevnt og trutt?

Mest sett: En rådyrbukk er den jeg har sett mest i Bøkeskogen, ofte sammen med familien.Foto: per Albrigtsen

Mest sett: En rådyrbukk er den jeg har sett mest i Bøkeskogen, ofte sammen med familien.Foto: per Albrigtsen

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SkråblikkBøkeskogen, ja jeg bruker Bøkeskogen mye.

Trene? Nei jeg går heller tur i Bøkeskogen, eller jeg jogger i Bøkeskogen, det er den beste treningen. Slike utsagn hører jeg hele tiden. Folk sier så mangt om Bøkeskogen, ofte for å påpeke at de er glad i skogen og bruker den mye.

Det er sånn det skal være her i Larvik. Vi er glade i Bøkeskogen og vi bruker den mye, alle sammen. Veldig mye hvis man skal tro på alt man hører.

Men hvor er alle sammen? Skogen er ikke såååå stor?

Ser man bort fra en kollega som jeg et ved et par anledninger har sett joggende i skauen, ofte et godt stykke etter sin kone, er det en helt annen bukk som troner øverst på lista over skapninger jeg har sett mer enn en gang på mine turer.

Det er en rådyrbukk, ofte med hele familien, på et jorde ved gamle E18. At jeg kan møte på han og familien rett som det er kan jeg forstå. De bor jo der.

LES OGSÅ: Jeg tar gjerne rutebåten. Men aller helst vil jeg seile min egen sjø!

Men alle andre jeg hører si at de er flinke til å bruke skogen. Hvor er de? At de stadig går turer, lange turer, eller jogger der, begynner jeg så smått å tvile mer og mer på.

For jeg har brukt skauen jevnlig i halvannet år og har gått der både sent og tidlig, både vinter, høst, vår og sommer, både hverdag og helg, uten å se særlig mye folk.

Så hvor er alle disse folkene som snakker om at de bruker Bøkeskogen jevnt og trutt?

Det hender jeg møter en enslig jogger, eller et par damer som er ute på skravletur. Det hender også at jeg møter en enslig fyr med ei bikkje. Men det store rushet er det ikke.

Nå skal ikke jeg klage på at jeg kan rusle rundt i det flotte området nesten alene. At det ikke flyr joggere rundt ørene på meg eller at jeg stadig må stoppe for å slå av en prat med folk er greit. Jeg liker roen i skogen og får mer enn nok samtale med den jeg går med. Men likevel. Man må kunne undre seg. Både på om folk skryter på seg et friluftsliv, og på når og hvor alle disse folkene som sier det er ute og går. Eller jogger. Kanskje er det best at folk holder seg hjemme. Med tanke på alt vi kaster fra oss når vi er utendørs.

Jeg observerte en mann med en bikkje i skauen for en tid siden. En stund før alt oppstyret med plast i naturen, men ikke så lenge siden at man ikke hadde klaget på bikkjedritt og slikt. Han luftet hunden og plukket søppel samtidig. Så noen må jo ha brukt skogen før oss. Han ga i alle fall respekt!

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Nansetgata-alternativet er spennende

Artikkeltags