Bybloggen: I sporene til fanter og skoggangsmenn

Fra ono: Fantestien har sitt sørlige utgangsspunkt ved Øvre Ono i Vestmarka.

Fra ono: Fantestien har sitt sørlige utgangsspunkt ved Øvre Ono i Vestmarka.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Larvik og Omegns Turistforening er en organisasjon jeg har stor sans for og det er det visst andre også som har. Rundt 2.700 medlemmer har foreningen nå og tallet øker stadig.

Interessen for turer i skog og mark øker tydeligvis år for år og det er også gledelig. Skal en bli interessert i å verne naturen, må en også kjenne den og bli glad i den.

I Turistforeningen har man en svært aktiv seniorgruppe, og sannelig; nå er jeg straks i den alderen at jeg kan bli med der. Oppfordringene har kommet, men min måte å ferdes ute i naturen på, er ikke i kø. Jeg er en «loner» som aller helst trasker rundt alene.

Men uansett, seniorgruppas turprogram er flott. Ta for eksempel 7. september. Da skal seniorene gå Fantestien og arrangementet «passer ikke for dem som ikke er så lette til bens», som det heter.

Det stemmer utvilsomt. Det har seg nemlig slik at Fantestien er et delvis gjengrodd tråkk mellom Ono i Vestmarka og Breidal og Lysebo i Farrisbygda. Som navnet forteller, var den mye benyttet av langveisfarende omstreifere og skoggangsmenn, men også av lokale bønder, husmenn og håndverkere som hadde ting å bestille i byen.

Stien, som er gått opp flere ganger i nyere tid, har sitt sørlige utgangspunkt på øvre Ono. Herfra går den nordvestover i delvis kupert terreng forbi gamle husmannsplasser som Skrekkebekk og Dølesand, over Breidal til Lysebo. Fantestien var en del av en fjernforbindelse mellom Larvik, Siljan og andre bygder innover Telemark. Til dels var den en vei for både lysskye og farlige elementer, noe navn som Tjuvhelleren på Lysneshalvøya og Skrekkebekk forteller om.

Ved Skrekkebekk sto for inntil noen få år siden en kjempegran, kjent under navnet Fantegrana. Det var et sted hvor fantene ofte samlet seg og hvor det ofte røk opp til krangling og slagsmål. En gang skal det ha funnet sted et knivdrap der.

Tjuvhelleren på sin side ligger ytterst ved sørspissen av Lysneshalvøya ved Farris. Den består av et hulrom dannet av en kjempemessig steinhelle over en fjellkløft. Navnet skal den ha etter en navngjeten tyv fra 1800-tallet, milslukeren Per Springer. Ved flere anledninger gjemte han seg i Farrisbygda og spredte bekymring hos de fastboende. En kjempetur, men så enkel å gå er ikke Fantestien. Heng deg gjerne på Turistforeningens seniorer.

Artikkeltags