Gå til sidens hovedinnhold

BYBLOGGEN: På vei inn i 60-sonen uten passasjerer

Artikkelen er over 3 år gammel

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Flere av mine bekjente tipper 60 år nå for tiden. Det sier kanskje noe om meg, men jeg er fremdeles tidlig i et annet tiår. Nok om det, det handler jo ikke alltid om meg.

Jeg husker de store selskapene de hadde da de rundet år før i tiden. Både 40 og 50. Men når man skal rulle inn i 60-sonen, skal det foregå mer stille. Eller helt stille, helst. Ikke for alle selvfølgelig, men for de aller fleste ser det ut som.

Jeg fikk en forklaring på dette fenomenet av en reflektert kollega for noen år siden.

– Det å fylle 40 og 50 er bare moro. Da har man fremdeles noe å se fram mot. Men 60! Nei, da er det jo pensjonisttilværelsene som er det neste, sa han etter at han hadde stukket utenlands på sin egen 60 årsdag.

Heldigvis er det jubilanter som ikke tenker på neste bøyg i livet, men tar festen når den er.

Les også: Flaut, flott og fantastisk koselig

Jeg skal feire en god venn på lørdag. Han kjører på med pølser og akevitt og guttesamling i låven.

Det er en god markering. bedre enn å gjemme seg fra realitetene, eller stikke av fra virkeligheten.

For livet er her ennå og det skjer her og nå.

– Alder er som å bestige et fjell. Man blir nok litt andpusten, men får en mye bedre utsikt, skal Ingrid Bergman ha sagt.

Godt sagt og sikkert litt skremmende for helgens jubilant. Han har nemlig høydeskrekk.

Men han har i alle fall innsikt nok til å feire seg selv. Med gode venner.

Er det noe man har lært etter som årene går, er det vel at det som kommer kan by på uante gleder og opplevelser.

– De beste årene opplever man dessverre når man har lagt de gode bak seg, er et sitat fra den franske forfatteren André Maurois.

Les også: Hver dag er ferskvare

Selvfølgelig hadde det vært flott å alltid være klar for alt som kom i livet. Alltid være på sitt beste, fysisk og psykisk.

Tilbakeblikk gir ofte en tanke som hvisker: Hadde jeg den gang visst det jeg vet i dag. Da hadde jeg fått mye mer ut av den tiden.

Det er erfaring som snakker, og den kommer bare med alderen. Den er grunnlagt på at man hadde gode år som ga grunnlaget for at man er mer reflektert når man går in i sin beste alder.

Og de beste årene er de som kommer. Enten man er 30, 40, 50 eller 60.

Den tanken er det håp i!

 

Kommentarer til denne saken