Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Budskapet til 1.mai er veldig flott, men er ikke FNs dag for menneskerettigheter minst like viktig? Hadde det ikke vært enda bedre at vi har én fridag i året, for å stå opp for menneskerettigheter?
Nå trengs det kamper, både innenfor klima, men også når det gjelder menneskelige rettigheter. I dag er folk på flukt fra krig, fattigdom, undertrykkelse og nød. Homoseksuelle lever under kontinuerlig frykt for sine liv, og kvinner og barn blir undertrykt og brukes i arbeid eller som sexslaver. Å få et samfunn der alle har lik menneskeverd, det er en av dagens viktigste kamper. Ingen skal trenge å leve i frykt eller undertrykkelse - det er en kamp som trenger å kjempes for, og av alle mennesker i alle land.
Vi i Norge tar det som en selvfølge at kvinner har stemmerett, og homofili er lovlig. Men det er ikke slik overalt i verden. I land som Brunei og De forente arabiske emirater, har kvinner fremdeles ikke stemmerett. I Afghanistan, Sudan, Pakistan, Saudi-Arabia, Iran, Irak, Mauritania og Jemen, blir homofili straffet med døden. I 14 afrikanske og sørasiatiske land, kan man bli fengslet på livstid, og det finnes 57 stater som gir opp til 14 år i fengsel for homofili.
I dag er over 80 millioner mennesker på flukt i verden. Hver eneste dag sitter folk fast i flyktningleirer under uutholdelige forhold. Leirene er preget av vold, sykdommer og sult. Barn helt ned i 12 årsalderen tar sitt eget liv, siden det å leve som flyktning er for vanskelig. Likevel stenger vi grensene, og prøver å forhandle oss frem til å ta inn så få flyktninger som mulig, siden noen mener at vi ikke «har plass». Samtidig oppfordrer man det norske folket til å føde flere barn
En nasjonal fridag gir rom for å stå sammen i en kamp, på den samme måten som arbeiderne har stått sammen siden 1890, i sin kamp 1.Mai. Nå er det på tide å bytte fridagen 1.Mai med å gjøre FN dagen den 24.oktober til nasjonal fridag. En dag der vi minner hverandre på at alle ikke har et fritt liv i sin egen kropp, eller bor i et trygt land. Vi kan gå i forveien og vise at dette er noe vi virkelig bryr oss om og vil kjempe for.
1.mai har vært, og er en utrolig viktig dag for arbeidernes rettigheter, og det fellesskapet man har styrket har vunnet fremganger for hele samfunnet. Det er fremdeles en kampdag der folk står sammen for å vise arbeiderklassens styrke, og for å vise solidaritet med andre - for arbeidernes rettigheter. Men trenger den i dag med dagens utfordringer og kamper å være en nasjonal fridag? Arbeidernes dag er der fremdeles, men den trenger nødvendigvis ikke å være en nasjonal fridag.
Innføre nye fridager dager er ikke aktuelt, men det er mulig å bytte de vi har. Derfor burde vi bytte ut 1.mai som rød dag med FN-dagen, en dag hvor fokuset er menneskelige rettigheter som et felles tema, for utallige viktige kamper som strekker seg over et bredt spekter. Dette inkluderer også arbeidernes rettigheter.
Hanna Linnéa Lindtvedt (15), Svarstad