Jeg leser Linda Lomeland, plansjef i Vestfold Fylkeskommune, sitt leserinnlegg med stor interesse.

Sats på fortetting! - er omkvedet, og legger ut om alle fordelene ved urbanisering, at unge i dag velger leiligheter, at vi får et rikere sosialt liv og mindre ensomhet.

Alt under miljøfanen.

Linda Lomeland, mener du at det er sundt for barnefamilier å bo i blokker i byene?

Ta Larvik by som eksempel; Her har vi fortettet rundt fjorden og fortsetter oppover med høy foran lav - bebyggelse. Det er ikke en grønn flekk å spore.

Du mener kanskje at foreldre skal ta med barna ut av byen etter jobben er gjort, middag er spist og leksene unnagjort?

Selvfølgelig skal vi skåne dyrkbar jord.

I Larvik er vi heldige og har nok av areal som ikke er dyrkbar, men egnet til boligenheter for barnefamilier hvor barn kan være barn, nærhet til skole og natur.

Jeg nevner Martineåsen som et eksempel. Her har kommunen skaffet rettigheter til opp mot 3000 boenheter. Av en eller annen grunn ikke igangsatt som planlagt i - var det 2016?

Jeg kjenner unge i dag som ønsker å etablere seg i enebolig eller rekkehus i eller omkring en grønn del av storbyen. Det er nesten håpløs kamp om å finne til en overkommelig pris.

Du skriver om at fortetting også kan være en løsning på ensomhet. Det er en kjent sak at ensomhet er et problem for eldre og unge i store blokkområder. Det er ingen sosial grobunn i betong-ganger som leder ut til betongplasser. Vi kan vel ikke basere hverdagene på kafébesøk? Det er hverdagene vi har flest av.