Gå til sidens hovedinnhold

Da Erna Solbergs lederskap gikk opp i en blå røyk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Statsminister Erna Solberg har i årevis blitt observert over nesten hele verden. Utrettelig på farta. Gjerne med en neve dollar. Spredt budskapet om at Norge er best. Tar innimellom turen til gamlelandet. Nok en bølgetopp skal bekjempes. Formaner alvorstungt folket om å ta ansvar. Med og uten underforliggende sykdommer. Sammen skal vi slå ned viruset.

Velan! Det er krig! Så vi krøker oss sammen bakom barrikadene før det siste spranget. Nok en gang. Nå tar vi deg, din jævel!

Flyr første klasse, bor på de beste hoteller, serveres de beste retter. Vi unner Solberg det. Hun har hatt en ansvarsfull jobb i snart åtte år. Men selv Solberg måtte jo bli sliten. Så hun daler ned i skjul på Geilo. Vel fortjent vinterferie. Her møter hun en kjent mutant. Som i all vennskapelighet har vist seg å overse all forsiktighet når det gjelder å spre Covid19. Som har vist seg ansvarsløs i festlige og andre lag i bygd og by. Som får utbruddene til å blomstre og bøter til statskassen.

Jeg beklager; det var dumt av meg; dette skulle jeg jo ikke gjort; jeg er lei meg; jeg er sint på meg selv; jeg kjente ikke reglene godt nok; jeg forsto ikke reglene; syns bot er greit. Sier statsministeren etter å ha gått til bords med brudd på smittevernregler og familie og venner. Som i et år har ledet helsemyndighetenes og den politiske stormingen et dødelig virus ingen kjenner utviklingen av. Som har tryglet befolkningen om nye krafttak for å hindre smitte.

Jeg så ikke fartsskiltet, husker jeg å ha sagt en gang. Jeg trodde farten her var sytti. Etter å ha blitt knepet i kontroll på en vei jeg hadde kjørt i fire år. Men Erna Solberg verken bør eller kan ytre seg som hvem som helst. Særlig når språkbruken fremstår tvilsom i forhold til den som ytrer. Erna Solberg er statsminister. Hennes omgåelse av reglene kan i forholdet straff og rettferdighet bedømmes på linje for Per og Kari. Vi er jo alle like innenfor loven. Ja vel. Men rollen hun har fremstilt seg i kan, og bør ikke, vurderes i slik kontekst. Den bør Solberg i egenskap som statsminister – og tiden vi står i i særdeleshet – ta opp til doms over seg selv. Først da kan straffen komme til å henge på greip.

Et punktum rommer femti millioner virus. Nye og farligere mutanter har dukket opp. Norge på vei ned i en ny bølgedal. Større enn tidligere, syns det som om. Der ligger små og store rester av et samfunn som i økende grad går opp i limingen. Mens vi venter på vaksinedoser som aldri synes å komme.

Over det hele syns Erna Solbergs lederskap å sveve i en blå røyk.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.