I dagens kronikk ført i pennen av ØP's sjefredaktør blir han skremt av hva han leser i FNs siste klimarapport (hovedrapport) AR6, hvor FN-sjefen A. Guterres bruker begrepet «Kode rød for Menneskeheten» og at milliarder av mennesker står ovenfor en umiddelbar risiko for en katastrofe. Innholdet i rapporten lyder velkjent og er kun en fortsettelse av tidligere rapporter. Men i selve rapporten er uttrykkene «rød kode og umiddelbar risiko for katastrofe» ikke nevnt. Så disse uttalelsene må FN-sjefen selv stå for.

I den forrige rapporten RCP8.5, viste til en rekke ekstreme scenarioer hvist intet ble gjort. Det hele ble tonet ned da «elendigheten» uteble. Nedgraderingen ble ikke nevnt for offentligheten.

– 79 «apokalyptiske» forutsigelser er siden 1970 blitt formulert av forskere og aktivister som forutsier «katalysmiske hendelser» som skriver seg fra katastrofale klimaendringer. Av disse 79 forutsigelser er 48 slått feil, og de igjenstående 31 er sannsynligvis også gale. Men sluttdatoen for de siste ennå ikke er utløpet, da «apokalypsen» alltid er 20 år unna. – Hvorfor nevner ikke klimalobbyen om kuldeperioden i USA vinteren 2019/2020 da det ble satt 4000 kulderekorder og den globale gjennomsnittstemperaturen falt med 0,5 grad C?

– Det eksisterer ingen klimakrise. Kloden blir grønnere, takke være plantematen CO₂. 2010–2019 er det beste 10-års perioden noensinne for menneskeheten.

I den grad vi har krise så må det være på miljøsiden. Urettferdig fordeling av «godene», ikke minst mot de små og forsvarsløse. Politiske trusler og grenseløs uforstand. «Småskala» kriger og terrorisme. Dårlig planlagt bosetting og infrastruktur.

– Det begynte i 1987 med Brundtlandrapporten, et politisk postulat om klodens elendige tilstand som etter sigende skyldes medieskapt global oppvarming grunnet utledning av drivhusgassen CO₂. Siden har nesten alle FNs medlemsland sluttet seg til postulatet og dermed gjort seg til gisler. Hvor alle som avhengig av sentrale myndigheter i en eller annen form også blir gisler. Heldigvis er vi nå vitne til at flere og flere oppdager desinformasjonen. Da gjenstår det bare å vente på den første avisredaktør å selv ta selvstendig ansvar og skrive om virkeligheten.

– Å ofre fornuften på kunskapløshetens alter, er ikke videre klokt.