Gå til sidens hovedinnhold

Da sønnen var seks måneder gammel, dro Sara (29) tre måneder til sjøs: – Det var hardt, og mange hadde fordommer

Sara Søreng (29) kombinerer en karriere innen sjøfart med å ha småbarn hjemme. Hun har fått spørsmål som mannen hennes aldri fikk, og det har ikke alltid vært enkelt. Nå snakker hun varmt om arbeidsplassen sin for å oppmuntre andre jenter til å velge som henne.

Sara Søreng er fra Kristiansand, og der har hun en smårolling i barneskolealder. Familielivet kombinerer hun med en jobb der hun er fjorten dager borte av gangen.

I maskinrommet på Superspeed har hun arbeidsplassen sin, som eneste kvinne.

Maskinist er ikke akkurat det man assosierer en petit blondine med delikat farge på neglene med, selv om vi også skjønner at det ikke er politisk korrekt å tenke det.

Vi er her i anledning av kvinnedagen 8. mars, og Sara Søreng passer godt som ambassadør for å tørre å velge utradisjonelt og å klare å kombinere karriere med familieliv.

På vakt

Sara er den første kvinnelige andremaskinisten om bord på Color Line sine skip. Veien til stillingen var også utradisjonell.

– Jeg tok førstegangstjenesten, og valgte Sjøforsvaret for å se om dette var noe for meg, sier hun.

Hun har møtt oss mens Superspeed ligger til kai i Larvik. Nå er hun på i fjorten dager, før hun har fjorten dager fri.

Da hun bestemte seg for å sjekke ut mulighetene i Forsvaret, gikk det kjapt.

Hun ble innkalt til sesjon, og i løpet av 14 dager var hun soldat, og klar for rekruttskolen. Her gjorde hun det såpass bra at hun kunne velge hva hun ville gjøre videre.

– Jeg valgte medic, og kom på Kystvakten, forteller hun. Som sanitet lærte hun mye om bord på kystvaktskipet, men én ting vekket interessen hennes mer enn noe annet, og det var å jobbe i maskinrommet.

– Jeg ble imponert over maskinistene, for de ordnet liksom alt. Og at man ikke helt vet hva dagen bringer. Ingen dag er lik, og jeg liker den spenningen, sier 29-åringen.

LES OGSÅ: Thea (31) jobbet beinhardt i ti år: – Det var fifty-fifty om jeg kom til å klare det

Baby og bachelor

Kystvakta er flinke til å ta inn lærlinger, skryter hun, og det var noen andre jenter der. Men ikke så mange, og de var også i kraftig mindretall på skolen hun valgte etter å ha tatt forkurs innen ingeniør.

Hun meldte seg på bachelorstudiet marinteknisk drift på Bakkenteigen. Der var de tre jenter i klassen.

– Vi var mange jenter på mitt kull, sier hun.


Marinteknisk drift er en treårig lederutdanning. Det siste året på skolen ble Sara gravid, og med termin i desember så det ut til at det skulle bli travelt midt i eksamenstida. Men fødselen lot vente på seg, og i januar fødte hun en gutt. Da hadde hun et semester igjen.

Å avslutte studiene var ikke noe alternativ.

– Jeg er stolt over at jeg fullførte skolen med et spedbarn, sier hun, før hun legger til: – Den sommeren mønstret jeg på i Kairo.

LES OGSÅ: Anina (34) vil bli ny rektor her: – Jeg har ikke så lang erfaring, men håper engasjementet mitt veier opp

Vanskelig valg

Akkurat den setningen høres svært eksotisk ut. Hun mønstret på som maskinist i Kairo, etter å ha fått hyre på en kjemikalietanker i Odfjell-gruppen. Rederiet er ledende innen shipping og opererer i hele verden.

Ferden gikk fra Afrika til Sør-Amerika og videre. Mannskapet er om bord i tre måneder av gangen.

Det var ingen lett avgjørelse å forlate familien hjemme i Kristiansand, og hun ble også konfrontert med valget om å dra fra sønnen, som var nesten seks måneder.

– Jeg synes far er like viktig som mor. Men det var hardt, og mange hadde fordommer. Jeg synes det var det tøffeste. Mange sa at «det kunne ikke jeg gjort». Det var det ingen som sa til mannen min, som også er maskinist. «Ta deg et friår», sa de da jeg ble gravid og gikk på skolen. Men du må ikke alltid velge mellom barn og karriere. Det går an å kombinere de to, sier 29-åringen, som i dag er glad for å ha fulgt drømmen.

LES OGSÅ: Talla Katharina (33) har flyttet og fått mange baller i luften: – Jeg er en veldig busy dame

Med gutta på gølvet

Så fikk hun altså jobb som motormann i Color Line. Fjorten dager på og fjorten dager av, og hun har klatret i gradene. Turnusen gir henne kvalitetstid med sønnen når hun er hjemme. Da er det fullt fokus, og ikke noe stress.

Om bord på Superspeed har hun det som den berømte plommen i egget, og har planene klare. Hun vil avansere til maskinsjef. Med fire striper og brodert propell på jakkeermet vil hun være i mål.

Nå har hun førstemaskinistbeviset og har dermed mulighet til å bli Color Lines første kvinnelige maskinsjef, og det kan skje før hun fyller 35 år.

– Hvordan er det å jobbe med bare menn?


– Jeg synes det er helt topp! Det er ikke noe problem. På Odfjell seilte jeg med filippinsk mannskap, det var helt annerledes og ganske utfordrende. Både språket, kulturen og kvinnesynet var annerledes. Her føler jeg at mennene synes det er gøy at vi jentene er her. De hjelper og støtter, og vil få oss opp og fram.

– Du jobber i maskinrommet, jeg ser for meg at det er en møkkete, mørk og mannsdominert arbeidsplass?

– Ja, og det er veldig fint, sier hun på klingende kristiandsanddialekt og smiler stort.

LES OGSÅ: Josefin (35) har hivd seg på en populær trend: – Målet er å kunne leve av det

Heier på jenter

Nina Moland Andersen, som er salgs- og markedssjef for skipene på strekningen Kristiansand-Larvik-Hirtshals og Sandefjord- Strømstad, ivrer for å få flere jenter inn som lærlinger.

Hos dem kan de gjøre karriere innen skipsfart.

– Vi håper å gi kunnskap om mulighetene, og i anledning av kvinnedagen passer dette bra å fokusere på, sier hun, og slår fast at kvinner i mannsdominerte yrker om bord skaper en fin balanse, og sier at mangfoldet synes å verdsettes av begge kjønn.

– Vi som selskap heier veldig på jenter. Og som Sara sier, hun har allerede seilt på nesten alle våre skip. Så her er det muligheter, sier Moland Andersen.

Hvem blir første kvinnelige kaptein?

De vil gjerne ha flere kvinner som maritime lærlinger, og jobber målrettet for å flere jenter til å søke plass som matros, motormann og elektriker om bord.

– Unge i dag har vel ikke de sperrene om at «det kan jeg ikke bli fordi jeg er jente», men vi opplever likevel at vi må sette inn litt ekstra innsats for å rekruttere jenter. At Sara formidler at dette var et godt valg for henne, og at hun er en så god rollemodell, det er vi stolte av, sier Moland Andersen, og legger til:

– Det vi mangler nå, er en kvinnelig kaptein.


Kommentarer til denne saken