Gå til sidens hovedinnhold

Dagens lille «lykkepille»

Karoline Wilke Berntsen (34) er ny skribent i ØP og deler denne spalten på lørdager med ni andre. Hun bor på Kaupang med familie på fire. Karoline har jobbet som lærer i 11 år, men nå nylig fått jobb som teamleder på Østre Halsen skole. Hun er nysgjerrig på tingenes tilstand, samfunnsutvikling, og veldig engasjert i det som handler om trygg og god oppvekst.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Vi har alle bygget et luftslott opp igjennom. Og de er som slott flest, store flotte og imponerende. Dessverre mangler de noe vesentlig, et fundament. De mangler kontakt med virkeligheten. Det er dagdrømmer som går ut av kontroll. Luftslottet er et uoppnåelig mål, en fantastisk storslagen drøm, uten rot i virkeligheten.

Med ansvar for denne ukens kaffekopp, drodler jeg rundt dette med lykke. For fra meg vil dere få servert emner rettet mot noe normalt, tidløse problemstillinger av ymse slag, hverdagslige ting som opptar oss, og som preger oss i løpet av et langt liv.

I vår tid forskes det på lykke, det sitter fagfolk der ute og studerer denne tilstanden. Lenge har forskning på dette området vært fraværende i psykologi faget, men med tidens tann har det endret seg. Og tema satt under lupen har skutt fart. Men kan vi egentlig lære oss å være lykkeligere? På bakgrunn av forskning på området, har man på et vitenskapelig plan kommet fram til at det faktisk finnes gode «verktøy» som kan bidra til at vi opplever å leve et lykkeligere liv.

Dagens prestasjonspress er overdådig og pretensiøst. Alle sosiale krav som skal tilfredsstilles, aksept i ulike miljøer, alle bragder som skal utføres, utdanning, og materielle goder som bør være på plass. Dette er en norm for mange, i tillegg skal det gjennomføres med et smil om munnen. Det å måtte være lykkelig blir til slutt et prestasjonspress i seg selv. Men man må ikke glemme hva livet også handler om. For uansett hvordan man vrir og vender på det, handler livet like mye om tapsopplevelser, ubehag, og lidelse. Vi bør alle tilegne oss forståelse for hva livet består av, og hva det betyr å være menneske.

Lykke er viktig for å ta gode valg, kall det gjerne en slags superkraft. Lykke gjør deg også mer robust mot det som måtte treffe deg i løpet av et langt liv. Men er det lurt å være så opptatt av det hele tiden? Det finnes studier som bekrefter at dette ikke er et faktum. Det handler om å kjenne på det som en naturlig konsekvens, en konsekvens av å gjøre de tingene som er bra for deg. Funnet er vel at hvis man skal bli lykkelig, ikke sikt direkte, men sikt på andre ting rundt deg i stedet.

Hva er egentlig lykke? Er det mulig å definere det? Er det disse blaffene vi kjenner på? En tilfredshet, eller en slags kjemisk reaksjon i hjernen? Sett ut ifra et rent forskningsperspektiv består subjektiv livskvalitet av to hoveddimensjoner: Den ene, der positive og negative følelser er i balanse. Vektskålen heller verken for mye den ene, eller den andre veien. Den andre dimensjonen handler om livs tilfredshet, som går på ens egen oppfattelse av hvor fornøyd man er over eget liv. Det er også vanskelig å sammenligne lykke. Norge sammenlignet med andre land for eksempel, gir ingen indikator på hvor bra vi har det. Ulike land ut ifra forutsetninger, setter også ulik standard for et lykkelig liv. Lykke defineres også annerledes ut ifra hvilket stadiet man er på i livet. Et større aspekt handler om genetikk, men emne blir for stort og får ikke plass i denne spalten her.

Men noen har på et forskningsbasert grunnlag sett hva som gjør det generelle menneske mer lykkelig. For det er ikke lenger slik at vi nøyer oss med primitive handlinger som å traske langs veikanten, plystre, eller sparke på en blikkboks. Selv har jeg ikke ruslet på mange år, jeg løper hvis det er noe, eller setter meg i bilen. Og svært sjelden jeg tar meg i å plystre eller nynne. For det har jeg ikke tid til. Noen ganger burde vi bare tatt oss tid, tid til å traske langs veikanten, tyggende på et strå.

Men det er naivt i disse tider, og tenke at dette er svaret på våre problemer. Allikevel finnes det et svar fra forskere, og hypoteser som gir et evidensbasert grunnlag. Et grunnlag som gir oss en pekepinn på hva som bør prege hverdagen vår for å oppnå et lykkeligere liv. Og her er det tre ting som råder: God helse, sosial tilhørighet, og en takknemlig og sjenerøs holdning. God helse har bestandig vært en viktig faktor. Trening, søvn og sunt kosthold er en selvsagt oppskrift på et bedre liv. Dernest kommer sosial tilhørighet, og denne er viktig. Allikevel er det vesentlig å påpeke at det ikke handler om antall, men om kvalitet. En god venn er nok. Den siste og avgjørende faktoren er sjenerøsitet og takknemlighet. Det er vitenskapelig bevist at det å være sjenerøs og til hjelp for andre, er en liten «lykkepille» i seg selv.

Så hvis du nå skulle finne på å trekke opp et strå fra bakken, tygge litt på det, og rusle langs veikanten. Bruk tankens kraft, tørr også å tenke på det som er vanskelig, ikke forvent å være lykkelig hele tiden, men vær takknemlig for at du noen ganger er det. Vær til hjelp for andre, finn fram rausheten og godheten i deg, og bruk det som kjerneelementer på veien til et lykkeligere liv.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.