I en artikkel i ØP, på nett 18. sep., hevder Olav Bergene Holm at Larvik er styrt av H, Ap og Sp «i en årrekke». Det har bl.a. ført til, som han skriver: "..... store arealer med førsteklasses jordbruksjord blitt lagt under asfalt og betong».

Tja, ei tvilsom og enkel historieskriving fra den tidligere KrF-politikeren/ordføreren. De tre partiene har styrt Larvik kommune bare de 4 siste år som flertall. Hvis «i en årrekke» også betyr åra før denne spesielle konstellasjonen, veit alle at verken H, Ap eller Sp har hatt flertall/styring aleine. Glemmer han de andre partiene som også har vært i «styringsposisjon», og som har bidratt til flertall for et altfor stort tap av dyrka/dyrkbar jord? Både KrF, FrP, SV og Larvikslista har deltatt i flertall, ved teknisk samarbeid ved konstituering, eller bindende politisk samarbeid. Og en ordfører har fortsatt bare ei stemme i kommunestyret.

Fra at «et jorde» blir «unnfanget» til utbyggingsformål, av grunneier eller utbygger som allerede har skaffa seg intensjonsavtale med grunneier, til utbygging skjer, går det alltid mer enn 4 år. Ja, gode eksempler i Larvik på at det tar 10–15 år. For noen grunneiere er slik omdisponering fristende. Realisering av LNF-områder, til en pris som er mange ganger mer enn gjeldende pris for jord brukt til matproduksjon. Men først er det prosess med revisjon av kommunens arealplan, hvert 4. år. Deretter vedtak av planen i kommunestyret. Så mekling hos Statsforvalteren knytta til innsigelser fra regionale myndigher (Statsforvalteren, fylkeskommunen m.fl.). I alle vedtatte arealplaner de siste 20 år, har Larvik, spesielt, hatt «en haug av arealer» som kommunen ønsker at regionale myndigheter skal trekke innsigelse til. Mange av disse arealene har vært dyrka jord. For noen av arealene har regionale myndigheter, i mekling, gitt etter, etter press fra kommunen. Etter endelig vedtak av planen, kan arbeidet med reguleringsplan og seinere bebyggelsesplan starte. Utbygging må vente til disse planene er vedtatt, ofte etter flere endringer – og høringer.

Flertallet av H, Ap og Sp siste 4 år, hvis de har gitt grønt lys for omdisponering i arealplanen, har således ikke gitt allerede nedbygd jord. Hvis Bergene Holm har «interessebetont erindringsforskyvning», burde han sjekke på nytt, protokollene finnes, hvilke partier som stort sett har bidratt til nedbygging av jord de siste 10-år. I de flertallene finner vi ofte det partiet Bergene Holm sjøl representerte; KrF! Svært ofte sammen med FrP, H og Ap, men ikke Sp! Husker han omdisponering av Torstvedt-jordet? Neppe detaljert! Han har i tidligere artikler i ØP beskyldt en viss ordfører fra Sp for det, tilsvarende for andre arealer. Samtidig har han hevda at varaordfører fra Sp har stemt mot jordvern! Begge deler: Rein løgn! Sjøl om han har fått det trykket i ØP/» stått i bladet»! Tar han det «fra lufta»? Kan neppe unnskyldes med dårlig hukommelse? Torstvedt-jordet blei omdisponert i 2003, da H, FrP og KrF hadde «avtalt styringsflertall». Ordføreren var fra H. Sp stemte mot, sammen med noen andre. Per Manvik, som den gang også var leder av fylkeslandbruksstyret, som da hadde innsigelsesrett, sørga for, jeg trur med si dobbeltstemme, at det ikke kom innsigelse derfra.

Og da Torstvedt-jordet noen år seinere skulle få ny status, fordi handel der blei uaktuelt, da ville Sp, jeg var ikke med da, og noen andre, tilbakeføre arealet til LNF, dvs. jordbruk. Trur det var H-ordfører da? Men flertallet vedtok boliger/offentlig formål. En god del «asfalt og betong» der nå. Det er grenser for hvor mange eksempler jeg skal dra fram. Men i planutvalget, i enten 2016 eller 17, jeg var sjøl medlem, kom en forespørsel om planarbeid for boliger på et mindre jordbruksareal, 8 – 10 daa nord/øst for Vollen, langs fylkesveien, like før brua på Løve. Arealet var i 2015 stemt ut av Kommunestyret ved behandling av arealplanen. Planutvalget er «underlagt» Kommunestyret i slike saker. Altså en slags «omkamp» med Kommunestyret, allerede før neste revisjon av arealplanen. Ap, H, FrP og KrF «overstyrte» Kommunestyret med et positivt vedtak til planarbeidet. SV og Sp stemte mot.

Hvorfor blir det alltid press på jordbruksarealene? Flere årsaker, men ofte: Grunneier og utbygger kan innkassere gode «korte penger» ved omdisponering og utbygging. Billige arealer å bygge ut. Men ett viktig tillegg: Politikere fra utbyggings-positive partier, fungerer da utelukkende i ombudsrollen, ikke styringsrollen! De går grunneiers/utbyggers ærend. Kommunen trenger ikke alle disse arealene til boliger. Boligreserven, i arealplanen, er stor nok allerede for veldig mange år! Men noen politikere skal fra sin valgte posisjon i kommunen, «hjelpe» grunneier/utbygger. Jordvernet taper! Hensikten med kommunens arealplan er å gi forutsigbarhet for kommunenes ønska utbyggingsmønster, ikke for grunneiere og utbyggere! Og slett ikke for deres allerede forventa økonomisk gevinst! Har noen registrert det motivet i nylig behandla arealsaker i Larvik? Og forutsigbarhet for hvem?

I mi tid i Larvik, og jeg mener også seinere, trur jeg Sp bare har bidratt til tap av god jord, ved omdisponering av små arealer, 1-3 daa som er vanskelig å drifte rasjonelt. Og til gravplass ved noen av våre kirker. Brukbart formål. Vi kan ikke gravlegges på fjell. Jeg ser da bort fra større, vesentlig nasjonale samferdselsårer. Men jeg må jo minne Bergene Holm på en sak til, sikkert ubehagelig med hans tydeligvis «nye» syn på jordvern. Husker han KrF-ordføreren i Hedrum, på starten av 80-tallet, som jobba for å få omdisponert jordene, noe av det beste vi hadde, på Stubberud ved Lågen, og andre arealer langs Elveveien nord? Hvis ikke, får han påminnelsen her. Hans politiske motstandere da, bl.a. fra Sp, skrev i ØP at ordføreren fikk en «Pyrrhos-seier» (les; slike seiere tåler du ikke flere av!). «Tenk etter – på forhånd»!

Etter at Fylkestinget i 2013, etter samarbeid med kommunene, fikk vedtatt en Vestfold-plan for «bærekraftig arealpolitikk», med sterk vekt på jordvern, har særlig H og Ap generelt blitt mye strengere i sine syn. Bra! Jeg har aldri frykta V, SV, MDG og Rødt knytta til jordvernet. Nå har både Larvik Ap og Larvik H i sine valgprogrammer «Ja til jordvern». Slik Sp har hatt i alle år i storkommunen! H's nye syn vil kollidere med FrP's «Ja-kommune». Og Per Manvik, da som vara i Fylkestinget, reserverte seg umiddelbart mot Vestfold-planen. Jeg har ikke sett nevneverdig endring fra KrF, lokalt. Jeg kan ta feil. På fylkesnivå var/er KrF for sterkt jordvern. Kommer Larvik KrF etter?

Bergene Holms råd til vår nye felles ordfører, «Look to Sandefjord», blir jo meningsløs mht. jordvern. Ingen kommune i Vestfold har vært så ivrig til å bygge ned jord, siden 70-åra, som Sandefjord. Og de har

lykkes mange ganger, dessverre. Kontinuerlig har det vært lokalt press for å bygge ned Mo-jordene, og rest-jordene på Breidablikk. Også under Gleditsch som ordfører. Som leder i fylkeslandbruksstyret, for over 15 år siden, bidro jeg da sammen med SV, KrF og Ap, via innsigelse derfra, til at disse jordene da unngikk betong og asfalt. Jordene produserer i dag mat og dels forkorn.

Hva angår Bergene Holms øvrige råd til Gulla Løken: Jeg støtter dem stort sett ikke. Politikerrollen anno 2023 er heldigvis annerledes enn i 1970-åra! Og Gulla Løken trenger ikke råd fra tidligere «gamle ordførere». Ho vil meget godt skape sin egen gode rolle som ordfører!