17. mai 2019 - Gratulerer med dagen!

Av
DEL

LeserbrevFlagget er heist og dagen begynt!

Kjære alle barn – og alle som har vært barn! Gratulerer med dagen!

(Dagen vi samles, hvor politikken er lagt bort, hvor alle er venner med smilet på lur.)

Vi feirer grunnloven som ble underskrevet på Eidsvoll den 17. mai 1814. 112 menn, ja for det var bare menn, dessverre, satt sammen og bygde opp grunnloven på idealer om frihet, likhet og brorskap, og ikke minst om kjærligheten til sitt fedreland. Selv om grunnloven ble undertegnet i 1814, fikk Norge sin fullstendige frihet først nesten 100 år senere, og sammen med den ble det starten på det demokratiet vi kjenner og ser på som en selvfølge i dag. Hvor frihet med frie valg og likhet for alle borgere virkelig gjelder.

Norge er ikke en isolert bit av verden, vår historie er preget av forholdet til våre naboer:

Svenskekonger har forsøkt seg på Trondhjem og Halden, Anna Kolbjørnsdatter lurte svenske tropper i Norderhov i 1716 med så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige og flere tusen svenske soldater døde i snøstorm i Tydalsfjellene.

Danskekongen Christian 4. planla norske byer, satt i gang myntproduksjon på       Kongsberg, var Napoleonskriger og var felles konge også for Norge i 60 år. Etter han var vi fortsatt i union med Danmark under en rekke med konger ved navn Christian og Fredrik, og til slutt Christian Fredrik, som ledet frem til Eidsvold og opprettelsen av grunnloven.

England blokkerte norske havner slik at det ble kornmangel i landet, men England ofret også mange liv for vår frihet under siste verdenskrig.

Tyskland hjalp oss å utvikle gruvedrift på Kongsberg, Røros og Løkken, men okkuperte også landet vårt i fem år.

Etter at siste verdenskrig tok slutt – for 74 år siden - har internasjonal organisering bidratt til å holde fred i Norge og Europa: NATO, EU og ikke minst FN er alle et bevisst og klart uttrykk for at menneskene ønsker fred og samarbeid, at krig og uro ikke tjener noen. Derfor er det litt underlig at noen ønsker oppløsning av våre bånd til det som har fungert og også fungerer og gjør oss til den nasjonen vi er i dag.

De nye utfordringer er at ikke alle har det så godt som oss, og akkurat som nordmenn i tidligere tider har gjort, søker de også til et tryggere og bedre liv i en verdensdel som utenfra ser ut som en fredens oase.

Det er riktig å søke trygghet og bedre muligheter! Vi skal ta imot reelle flyktninger, vi skal hjelpe på beste måte der hvor hjelp duger best. Vi kan ikke lage lykkeland for alle, men vi bør hjelpe de som kan og vil bidra!

Opp gjennom historien – i krig og fred – er det også tatt beslutninger som vi ikke bør være stolt av:

 Jødeparagrafen (§2) i grunnloven fra Eidsvold – den ble heldigvis fjernet med Henrik Wergeland som fremste talsmann i 1840.

Behandlingen vi i vår tid har gitt samer, sigøynere, homofile og «åndssvake». Her har mange nordmenn helt inn i vår egen tid, spilt en viktig rolle for å minne oss om at verdier som likhet og brorskap gjelder absolutt alle.

Men, det er også tatt beslutninger i Norge som tjener enkeltpersoner og landet til stor ære:

Kongens NEI! Hvor kong Haakon VII i 1940 nektet å abdisere overfor Tyskerne.

Natomedlemskapet – som innebærer at Norge får støtte dersom landet blir angrepet. Gjennom snart 70 år har dette bidratt til å sikre vår frihet og selvstendighet.

Oljefondet – hvor Stortinget samlet seg om opprettelsen av et varig fond for å sikre at vår oljerikdom kommer fremtidige generasjoner til gode med essensen; ikke bruke mer enn vi tåler og trenger, er det bærende prinsippet.

Til sist, men ikke minst må vi ikke glemme nordmenns engasjement for fred og for fattige og syke verden rundt.

Alt dette har bidratt til å gjøre oss til det folket og det landet vi er i dag.

Denne steinrøysa oppe ved iskanten med 3% dyrket mark og mer geografi pr. innbygger enn de fleste land i verden. Dette har vi fått til forvaltning. Vi skal levere landet fra oss i bedre stand enn vi overtok det. Det klarer vi, hvis vi klarer å bevare ånden fra Eidsvold, respekten for hverandre og viljen til å bidra til fellesskapet med det vi kan hver for oss.

Men det er farer som lurer. Miljøfokuset må sterkere på dagsorden og vi må ville det. Spådommer om at det i løpet av 15 år er mer plast enn fisk i havet MÅ vi gjøre til skamme. Argumentasjon om at plasten ikke nødvendigvis kommer fra Norge holder ikke.

VI MÅ TA ANSVAR OG VI MÅ JOBBE SAMMEN!

VI HAR KUNNSKAPEN, VI HAR RESSURSENE OG VI HAR MULIGHETENE.

17. mai er dagen vi feirer Norges bursdag. Men dagen har også fått navnet is, brus- og pølesdagen. Det er dette mange av dere barn forbinder med norges bursdag, og det er bra. Det er i tillegg dagen vi er sammen med familie og venner, vaier med det flotte norske flagget, uttrykker glede med hurrarop, synger flotte, stolte sanger om landet vårt og går i tog. Det er stas. La oss håpe denne tradisjonen fortsetter til evig tid.

Igjen, gratulerer med dagen!

Morten Riis-Gjertsen

Innbygger

Larvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags