Indre havn for ny stasjon

Nytt bygg i tilknytning til jernbanestasjon i Nice

Nytt bygg i tilknytning til jernbanestasjon i Nice Foto:

Av
DEL

LeserbrevHVORFOR ER JEG SKEPTISK TIL STASJON I KONGEGATA?

Det hadde selvsagt vært spennende med nye bygg i sentrum i stedet for de som står der nå. Men jeg tror vi vil bli skuffet.

Vi flyttet til Jegersborggt 8 i 1960. Faren min drev kontorutstyrsbutikk i Nedre Torggt. Jeg begynte i 6. klasse på Romberggt. skole.

Vi hadde sløyd på gamle Jegersborg skole og når vi skulle ha sløydtimer gikk vi innom Büch Holms konditori og kjøpte Franskbrød som vi «maula» innmaten fra. Så gikk vi opp Haraldsgate og snuste inn øllukta fra Bryggeriet.

Sentrum var liksom større da. Prinsegata var ei handlegate med Vinmonopol og klesforretningen Emil Kjølner i Smedsrudgården. Nedenfor var det glassmagasin. stor matvarebutikk. Samvirkelaget var en kjøttforretning der Domusbygget er, fotograf Ludvigsen var der Solberg er nå, baker Ruud og Larvik Morgenavis i Høyre Hus, Tjølling Sparebank og Kafeen vi kalte «Erta» der Labo er. Manufakturforretningen Ekko ble drevet av Herman Sachnowitz. Han sto ofte utenfor butikken, smilte og hilste, og ønsket damene velkommen inn.Nærmere Torget var Albert Bøes varemagasin der Kommunen har sine kontorer idag.Nansetgata var ei handlegate helt opp til Fjeldskårs gardinforretning ved Biblioteket.Det var liv på torget med torgvogner hvorfra det ble solgt grønnsaker og blomster.

Mange gamle bygninger er revet og vi har fått nye hus som har gjort byen mindre sjarmerende. Hele det sentrale bynære kvartalet mellom Prinsegaten, Haraldsgate, Jegerrsborggt og Karlsrogate kunnet vært utformet som et byutviklingsprosjekt med smug og trapper og plasser. Kanskje en kafe eller to, små butikker. Istedet er det som en kjedelig drabantby midt i byen med usjarmerende bygningsmasse, tildels brutal, dårlig og malplassert som blokkene i Jegersborggt.

Prinsegata ble aldri igjen den handlegaten det var pga dårlig arkitektur, spesielt på gatenivå. Og utviklerne var ikke pengegriske entreprenører, men Larvik Boligbyggelag.

HVA HAR SÅ DETTE MED VALG AV JERNBANETRASSE Å GJØRE ?

Man trodde vel nytt var bedre, da som nå, selv om ingen av de husene som ble revet var så velholdt som de vi uten skrupler synes vi kan rive nå. Torvet 4, Faugstadgården og ikke minst den fine Torvet 11 og funkisgården til Felumb.

I England og på Kontinentet bestreber man seg på å beholde det gamle. I tidligere Øst-Tyskland har de til og med gjenreist byer slik de var før de ble bombet under krigen. Ikke bare har det sjarm og hygge , og historie. Noe av årsaken til at vi finner mange små interessante forretninger og kafeer er at de gamle husene gir mulighet for relativt rimelige butikklokaler. Skal byer i fremtiden tiltrekke seg folk, beboere og gjestende, så må det satses på hygge og en variasjon av butikker som tilbyr varer man ikke får kjøpt på nettet. Med butikkinnehavere som evner å være innovative og tenke nytt. Det er dét byutviklere over hele verden sier.

HVA KOMMER ISTEDET?

Hvem skal investere i nybygg der hvor de gamle husene blir revet? Og hvem skal drive forretning der med husleier som dagens drivere neppe vil makte. Jeg er ikke sikker på om Rådmannen har tenkt på det når han skrev sin innstilling.

HVORFOR TROR JEG INDRE HAVN ER EN GOD LØSNING FOR NY STASJON?

«Båthavn, mathall, sjøbad, Heyerdahl-satsing, restauranter, kafeer og rekreasjonsområder for allmennheten – alt sammen ved Larviks sjøfront.» Under overskriften om FJORDBYVISJONEN sto dette å lese i ØP i 2015. Alt det vil det fortsatt være plass til om stasjonen legges til Indre Havn.

På Fjordbykonferansen i 2013 trakk den gang rådmann Inger Anne Speilberg linjer tilbake til 1881, året da jernbanen kom til Larvik. Den gang som nå, var det både kritikk og positive tanker vedrørende stasjonens plassering. Men en ting som skjedde var en oppblomstring av overnattings og serveringssteder i stasjonens nærhet. Tilsvarende utvikling tenker jeg kan skje rundt en ny jernbanestasjon med forventet stor økning i bruk av tog , både av pendlere og tilreisende til byen. Det er en utvikling man kan se rundt mange trafikknutepunkter i byer i Europa.  Fjordbyvisjonen handler om å utvikle nærheten til sjøen. Det tiltrekker investorer som  vi er avhengige av kan utvikle og bygge.

Jeg er ikke av de som deler det bildet av et indre havn kun dominert av en stor mastodont av en stygg,dominerende jernbanebro som Åke Berg så misvisende skisserte. Jeg stiller meg uforstående til ØP s prioritering av 3 hele sider for å dekke noe som Åke selv nok er enig ble satt grundig på spissen.

ARKITEKTUR SOM MIDDEL TIL BYUTVIKLING.

I mange byer rundt om i verden ser man at mennesker tiltrekkes av spennende arkitektur.

Arkitektur kan skape opplevelser og inspirasjon og trekke til seg ny aktivitet.

Mange byer i Norge har tilknytning til fjorden, men få evner å kombinere det med å skape særpreg a la Barcode i Oslo, som først ble dømt nedenom og hjem , og nå brukes som bilde av det moderne Oslo i enhver sammenheng. Jeg mener ikke vi skal kopiere Barcode, men ha visjon om å skape noe som setter Larvik på kartet, en by det er vært å besøke for noen annet enn naturen som vi i etter min mening i for stor grad lener oss på.

Om vi studerer hvordan mange kjente byer markedsfører seg selv, hvil det ofte presenteres byggverk i form av hus, broer, museum, til og med fotball og idrettsstadioner som i Beijing.

I stedet for å avvise jernbanen, mener jeg vi skal forlange av Bane Nor at det investeres iarkitektur i verdensklasse. Det er jeg sikker på det vil være gehør for. Det vil kunne tiltrekke seg folk til byen, som samtidig vil kunne oppleve en indre havn som er utviklet for opplevelser hele året, ikke en park som ligger øde mesteparten av året. En utvikling som jeg ser for meg kan være en motor for utvikling av ny virksomhet og trekke til seg nye innbyggere, mange nye innbyggere. Til de som sier at kontakten med sjøen blir borte, så vil jeg si at den blir bare skjøvet litt nærmere sjøen , og kan oppleves av mange flere hele året.

Sammen med utviklingen av Grandkvartalet vil vi få en svært spennende by, med den nye byen ned mot fjorden , Storbyvisjon, med ny virksomhet, og en «gammel» by med mye sjarm og hygge rundt Torget som vil ha glede av en øket tilstrømning av gjester og innbyggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags