Har vi samvittighet til å ta leken fra barna?

BEKYMRING: Myndighetene oppfordrer deg til å melde fra hvis du er bekymret for et barn.

BEKYMRING: Myndighetene oppfordrer deg til å melde fra hvis du er bekymret for et barn. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevKvalitetsreformen i barnehagen har resultert en ny rammeplan i forskrifts form. Begrepet rammeplan er beholdt som i de tidligere planer, men kanskje det hadde vært riktig å kalle den det den faktisk er, en læreplan for barnehagen på lik linje med alle andre opplæringsplaner. For nå skal barnehagebarna undervises i forskjellige fag, de skal kontrolleres, de skal måles og de skal vurderes. I forhold til hva? I forhold til læreplanen, til de andre barnehagebarna eller seg selv? I Nøtterøy kommune ansettes det nå en spesialpedagog per barnehage for å sikre barns læringsutvikling. Det er ikke lenger leken og barndommen, det lekende menneske, som står i sentrum i barnehagene. Nå er det alvor. Nå skal barn som idet gamle Sparta vurderes i forhold til samfunnets behov. Det kan tyde på at kvalitetsbegrepet er lik læring og ikke barndom.

Hvor blir det av kreativiteten? Hvor blir det av barnas initiativ? Hva med barnas oppfinnsomhet når alt skal styres, vurderes og måles etter læreplanens oppsatte tema og mål? Noen forskere er bekymret for at barna i barnehagen blir for lite aktiviserte. Når vi løp til pappa og sa vi kjedet oss, så var hans respons: «Så fint» Er det det styrte, det ledede menneske vi vil utvikle? Eller vil vi utvikle vitebegjærlige, nysgjerrige, initiativrike, kreative og selvtenkende individer som derigjennom kan nå sluttmålet for all opplæring, nemlig «å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer felleskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling», som det het i en tidligere generell opplæringsplan. Den nye læreplanen for barnehagene forbereder ikke til et skapende liv, til det selvstendige og bidragsytende mennesket, det er forberedelsen til det på ordreventende og ordremottagende menneske som virker å være hovedmålet etter den nye læreplanen. Er vi blitt så fattige at vi ikke har råd til å ha barn for barnas skyld? Er vi blitt nåtidens Sparta hvor barn bare var en del av felleskapet og ikke et selvstendig individ med egenverdi?

En tidligere kollega av min far så dette for over 30 år siden og fortalte følgende historie hver gang han mente at felleskapet og kravet til likhet og ensretting gikk ut over enkeltindividet og det mangfoldige samfunn:

En norskamerikaner, en floorlegger, var kommet hjem til Lista og satt i kø hos barbereren for å få klippet håret. Det var mange i salongen og tiden gikk. Norskamerikaneren ble lei og utålmodig og henvendte seg til mannen ved siden av med et hjertesukk: I Amerika, sa han, så er der slik at i frisørsalongene går man inn, dytter hodet inn i et hull i veggen, og blir klippet av en maskin. Etter å ha tenkt seg om en stund kommenterte listalendingen ettertenksomt: men alle er jo ikke like i hodet. Da svarte norskamerikaneren: Men det blir de.

Og slike kan våre barn bli; like i hodet. Er vi på vei mot et samfunn med en opplæring som ikke skaper forskjeller, et samfunn uten avvikere, uten de annerledestenkende som annerledeslandet er så avhengig av.

Hvis så er tilfelle: hvorfor er dette nødvendig? Hvorfor trenger man ny læreplan for barnehagene? Hva sier vitenskapen om målrettet læring fra 2 års alder? 3 års, 4 års, 5 års? Er det til barnas beste? Til foreldrenes beste? Eller kanskje det er til samfunnets beste?

Per 24. april 2017 gikk 91% av alle barn mellom 1 og 5 år i barnehage i Norge. Er det slik at de 9% av barna som ikke går i barnehagen er et resultat av reell valgfrihet?

Er det tilfeldig hvilke barn som går i barnehagen og hvilke barn som ikke gjør det? Det er all grunn til å tro at foreldre som er mer karriereorienterte og har høyere utdanning i større grad sender barna i barnehagen enn andre foreldre. Så hvem blir så sittende utenfor gjerdet? Jo, nettopp de barna som absolutt skulle ha vært innenfor. De som trenger sosialisering, inkludering og integrering enda mer enn andre.

Erfaringer fra barneskoler viser at barn som ikke går i barnehagen, starter på ulikt nivå når de begynner i første klasse. Den nye rammeplanen vil forsterke disse forskjellene og gjøre forskjellene enda større. Det er nesten uforståelig at man kan lansere en ny rammeplan/læreplan for barnehagene og ikke gjøre barnehagen obligatorisk.

En viktig skranke i norsk og internasjonal rett er «barnets beste» De barna som står på utsiden av gjerdet har dårligere forutsetninger for videre skolegang grunnet et bevisst politisk valg. På tvers av «barnets beste»? Hvem skal følge opp de barna som ikke går i barnehagen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags