Så var allikevel vårt traséforslag teknisk gjennomførbart

BERGELØKKA: Illustrasjon av prosjektgruppa med ny jernbanestasjon på Bergeløkka.

BERGELØKKA: Illustrasjon av prosjektgruppa med ny jernbanestasjon på Bergeløkka. Foto:

Av
DEL

MeningerBane NOR har gjort hva de har kunnet for å torpedere vårt forslag til jernbanetrasé nord for byen med stasjonsplassering på Bergeløkka.

Vår trase går fra knutepunkt Furustad i Sandefjord. Videre i deler av Verningenkorridoren og i tunnel under Verningen og jordbruksarealene ved Verningen.

VERNINGEN: Illustrasjon av trasé under og ved siden av Verningen

VERNINGEN: Illustrasjon av trasé under og ved siden av Verningen Foto:


Tunnelen under Verningen kommer ut i dagen på Bommestad der traseen går videre over Bommestad og Lågen på en høyereliggende viadukt og inn i ny tunnel med innslagspunkt på Kverken. Traseen følger tilnærmet den gamle E-18 traseen i fjelltunnel og dels tunnel i løsmasser. Og går i tunnel like under den gamle Larviksporttunnelen og derifra nord for Bøkeskogen på en åpen viadukt før den går inn på stasjonsområdet på Bergeløkka. Fra stasjonen går traseen på viadukt over den nye trafikkmaskinen på Farriseidet, mellom den nye E-18 broen og de to nye rundkjøringene. Derifra går traseen inn i Martineåsen og tilkobles den eksisterende tunnelen der.


BOMMESTAD: Illustrasjon av trasé over Lågen ved Bommestad.

BOMMESTAD: Illustrasjon av trasé over Lågen ved Bommestad. Foto:


I forstudierapporten har Bane NOR allerede utelukket stasjon på Bergeløkka. I rapporten har Bane NOR beskrevet en trase som går gjennom sentrum og videre til Bergeløkka via en tunnel tvers gjennom Bøkeskogen med det resultat at man må grave for tunnelen gjennom Bøkeskogen som følgelig i h.t. Bane NOR vil bli drenert ut og bli ødelagt. Allerede på dette stadium malte Bane NOR seg inn i et hjørne der Bergeløkka ble utelukket.

TRASSÉ: Bane NOR

TRASSÉ: Bane NOR

I løpet av tiden etter at vårt forslag ble kjent, har Bane NOR kommet med en rekke uriktige utsagn for å torpedere vårt forslag og hindre at dette blir utredet på en objektiv og saklig måte. Bl.a.:

Vår trase vil føre til at Bøkeskogen blir drenert ut og ødelagt. Traseene vil føre til at Farriskilden blir ødelagt. Stasjonen på Bergeløkka må graves ned til en dybde som svarer til ca. 5 m under elveleiet i Farriselva for å passere Farriseidet. Vår tunnel vil måtte føres ned til den samme dybden som den nye E-18 tunnelen som går helt ned til ca. 4 m under havets overflate, hvilket ville ha medført at vår trase hadde blitt alt for bratt i forhold til de begrensningene Bane NOR setter (maks stigning på 1,7 %) Bane NOR har nå selv innsett at disse påstandene var feil.

Det hele toppet seg da Bane NOR ved sin innleide konsulent på formannskapsmøtet den 12.6.19 før ferien feilinformerte og påsto at svingradiusen inne på stasjonsområdet på Bergeløkka er på 400 m, mens vi har beregnet denne radiusen til å være 1872 m som uten problemer kan økes til 2000 m for å tilfredsstille Bane NOR’s krav. I det sist reviderte (rev. 6A) fra juni 2019 av Temarapport Bergeløkka i Fig, 4–1 og 4–2 tegnet Bane NOR inn «vår trase» gjennom stasjonsområdet på Bergeløkka og over selve trafikkmaskinen på Farriseidet og la hele svingkurven (med liten svingradius) for traseen inne på stasjonsområdet og lot traseen gå rettlinjet over trafikkmaskinen, for liksom å underbygge sin uriktige påstand om radiusen på 400 m inne på stasjonsområdet. Mens vi på våre tegninger har sett for oss at traseen skal gå i en stor bue med stor svingradius gjennom hele stasjonsområdet mens traseen gjennom trafikkmaskinen skal derimot gå i en kurve gjennom trafikkmaskinen (og ikke rettlinjet som Bane NOR har foreslått). Det kan nok forklare at Bane NOR har kommet med feil svingradius for traseen inne på stasjonsområdet. På en videofilm som vi har laget av vår mulighetsstudie og som har vært vist på diverse FB-sider inkl. Op.no, kan man også studere traseen på stasjonsområdet og over Farriseidet.

Lenke til video: https://www.youtube.com/watch?v=x77YtkUdVJs

Tidligere påsto også Bane NOR at gjennomgående tog ikke kan holde en større fart enn 110 km/t over trafikkmaskinen på Farriseidet p.g.a. svingradiusen på selve trasékurven over den nye trafikkmaskinen. I den reviderte rapporten har Bane NOR rettet denne hastigheten til maks 80 km/t p.g.a. den krappe kurven på traseen som de nå har tegnet inn på stasjonsområdet og som avviker med våre planer som angitt over. Men Bane NOR kan akseptere at hastigheten for gjennomgående tog i Indre havn kan ha en maks hastighet på 100 km/t som Bane NOR senere reduserte til 90 km/t. Ved å bruke vår kurve gjennom trafikkmaskinen og stasjonsområdet, vil man komme til en høyere hastighet her (ca. 110 km/t som tidl. angitt av Bane NOR)

Vi må imidlertid lokalt heve avkjøringsveien til E-18 (sørgående) fra den nye vestre rundkjøringen, for å få traseen inn under veien og videre fram i tunnel inn til eksisterende tunnel i Martineåsen.

Bane NOR skriver i den samme rapporten: For Bergeløkkalinja er deler av linja, slik den ligger nå, meget vanskelig å gjennomføre som følge av E18 tunnelens nærhet til linja. For det første vil vi påpeke at det kun er ved selve innslaget for ny jernbanetunnel på Kverken at nærheten til E-18 tunnelen kan føre til at E18 trafikken gjennom tunnelen må stenges i en kortere periode (p.g.a. sprengningsarbeider der). Den nye tunnelen for jernbanen ligger ellers med god avstand både horisontalt og vertikalt til E-18 tunnelen som i går meget dypt og helt ned til ca. 4 m under havets overflate.

I første Temarapport Bergeløkka fra des. 2018, var det tydelig at Bane NOR ikke hadde forstått vårt forslag. I den sist reviderte, (revisjon 6A), av Temarapport Bergeløkka fra juni 2019 har Bane NOR tydeligvis forstått mer av vårt forslag, selv om de fremdeles har enkelte innvendinger, men bemerker samtidig at Bergeløkkalinja på langt nær er så detaljert vurdert som de andre korridorene fra Virik (Furustad) til Kleivertunnelen.

Men temarapporten konkluderer gledelig med at alle konstruksjonene i Bergeløkkelinja vil være teknisk gjennomførbare, men peker samtidig på visse utfordringer.

Som vi har påpekt, vil vårt forslag være mulig å gjennomføre med en løsningsorientert innstilling, der man fokuserer på løsninger og ikke i for stor grad på problemer.

Lenke til revidert temarapport fra juni 2019: https://www.banenor.no/contentassets/6efdc62fbf984835827e0298989603e2/nye-oversendelser/temarapport-bergelokka.pdf


FARRISEIDET: Illustrasjon fra BaneNor med inntegnet ny trafikkmaskin på Farriseidet publisert juni 2016.

FARRISEIDET: Illustrasjon fra BaneNor med inntegnet ny trafikkmaskin på Farriseidet publisert juni 2016. Foto:

I kommunestyret den 21.08.19 ble kommunedelplanen med Kongegatealternativet dessverre p.g.a. Høyre, Ap, Sp og SV valgt med stort flertall (30 mot 13). Jernbanedirektøren har nå bekreftet at det blir dyrt å bygge jernbane gjennom byene med stasjonsplassering i sentrum av byene, og vil nå rette fokuset på kostnadssiden ved IC-prosjektet og de ulike delstrekningene. Med et kostbart Kongegata-alternativ som tidligere (foreløpig) er kalkulert til ca. 1 milliard dyrere enn Indre havn-alternativet, er sjansen nå meget stor for at Kongegata-alternativet bortfaller. Og man sitter igjen med Indre havn-alternativet, hvis man ikke klarer å enes om et 3. og rimeligere alternativ som kan overbevise/aksepteres av Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet. Traseen nord for byen som omtalt for Bergeløkka-alternativet (som også gir en mulighet for stasjon på Bommestad) er også 400 m kortere enn den korteste av Bane NOR sine forslag til traseer gjennom Larvik, og vil derfor også gi en stor samfunnsmessig besparelse og vil korte ned reisetiden. I tillegg unngår man å rasere sentrum samt å rive en eneste bolig.

Bruk derfor din stemmerett i århundrets viktigste kommunevalg i Larvik og stem på partier som går inn for snarlig å få utredet et 3. alternativ og som bl.a. BedreLarvik ønsker, før Jernbaneverket og Staten overtar styringen og bestemmer seg for Indre havn-alternativet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags