Du skal være frisk for å takle sykdom alene

Av
DEL

LeserbrevDe fleste pasienter ved norske sykehus er over 75 år. Forskning, velstand og et godt utbygd helsevesen gjør at vi kan leve lenge, til tross for skrantende helse. Det hektiske og skiftende miljøet på sykehus er derimot ikke lett å tilpasse seg når man allerede er kronisk svekket. Akutt sykdom på toppen av dette gjør at man er sårbar og utsatt. Sykehus over hele verden er organisert slik at den største pasientgruppen, den som kommer til å øke mest, ikke «passer helt inn».

En stor andel gamle som kommer til norske sykehus opplever i løpet av oppholdet å bli urolige, sinte eller hallusinerte, noen ligger stille i sengen, men er allikevel desorientert. Denne skadelige og urovekkende tilstanden kalles for delirium eller mer folkelig, akutt forvirring. Helsepersonell kan i stor grad forebygge og behandle denne lidelsen ved å starte riktig behandling raskt, skjerme pasienter, gi god smertelindring og informasjon. Ikke mist er noe så enkelt som å sørge for at de pasienter som trenger briller og høreapparat bruker dette når de er innlagt på sykehus. Orienteringsevne er med på å forebygge forvirring, mange innleggelser foregår akutt og det er lett å glemme det banale. En annen viktig med medisinen kan ikke hentes på et apotek, for all verdens sykepleiere, leger og medisiner kan ikke erstatte, de pårørende. På reisen mellom ambulansen, akuttmottaket, røntgen og sengepost kan det å ha med seg en de kjenner være en stabil faktor på reisen, som gjør pasienten mindre utsatt for å utvikle denne tilstanden.

Akutt forvirring er ikke bare ubehagelig og skremmende for de som rammes, men fører også til økt dødelighet og økt behov for sykehjemsplasser, ytterligere redusert almenntilstand og akselerert utvikling av demens. I tillegg vil de som rammes ofte i ettertid bære på stor skam over hvordan «de oppførte seg» og redsel for at det skal skje igjen.

Det offentlige helsevesen er blitt det som i stor grad skal ivareta syke. Men pårørendes rolle når reduserte eldre havner på sykehus, er lite belyst. Spesielt i forbindelse med behandling eller forebygging av akutt forvirring. Dersom året var 1950 ville du måttet la barnet ditt være alene på sykehus. Vi rister i dag på hodet av denne praksisen. Vi vet bedre og vi har lagt til rette for det. Som fagpersoner må vi tøre å stille spørsmålet om det er på tide at pårørende til eldre med fysisk og psykisk svekkelse også involveres i oppfølgingen av pasientene gjennom mer av forløpet enn det de gjør i dag. Brukermedvirkning er mer enn å gi informasjon, det er å gi de stemmeløse en stemme.

Mot til å se hverandre i kortene er forutsetninger for å endre hvordan vi ivaretar de mest sårbare eldre i sykehuset. Vi har behov for en kunnskapsheving både i befolkningen og blant helsepersonell på hva som skal til i praksis for å involvere og støtte de svakeste pasientene.

Verdens Delirumsdag markeres 11. mars og vi ved Sykehuset i Vestfold - skal det fremover jobbes med å avdekke og forebygge delirium – fra de syke eldre hentes med ambulanse til de skrives ut.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags