Heis i lavblokker

Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevLarvik kommune og Larvik boligbyggelag står overfor viktige utfordringer når det gjelder organisering og tilrettelegging for en hjemmebasert omsorg. Et viktig satsingsområde i denne sammenheng om å kunne bo lengst mulig i eget hjem er derfor de boligpolitiske føringer og forskrifter om at de lavblokker som i dag ikke har installert heis får sin nødvendige oppgradering.

Heis gir nye muligheter fordi mange av landets lavblokker ble bygget på en tid hvor det ikke ble stilt krav om heis, og trappa er derfor den eneste atkomstvei for mange. Heis gir først og fremst trygghet og forutsigbarhet i den enkelte beboers hverdag. Samt at det enkelte borettslag blir mer attraktivt og samtidig økning av markedsverdi for beboere. I Norge er fortsatt slik at 9 av 10 lavblokker som mangler bolig. Våre krav til hva som er en god bolig, endres med tiden. De aller fleste boliger i blokk bygges derfor i dag med heis. Selvsagt fordi det er et myndighetskrav, men også fordi boligkjøpere ønsker heis. Det er en kvalitet som derfor tas for gitt i ny boligmarkedet. Resultatet er også gjennomgående at beboere i borettslag hvor denne rehabilitering av boligmassen har vært utført er svært så tilfredse og de enkelte styrene i borettslag har fått meget fornøyde tilbakemeldinger. I dag er også kravet fra NBBL og Husbanken at alle lavblokker fra 2. et. skal ha installert heis. Dagens realitet er nemlig at 200000 boliger i blokk mangler fremdeles heis og kun 10 % av boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Flere heiser vil derfor være med på å gi mange beboere økt livskvalitet og mulighet til å bli boende lenger i eget hjem. For mange med redusert funksjonsevne er heis helt nødvendig. Heisen gir økt tilgjengelighet for både beboere og besøkende. Om du har barnevogn, handleposer, rullator eller rullestol, er heisen et gode alle kan nyte godt av, og som letter hverdagen. Installasjon av heis er det som må prioriteres og ikke løfteanordninger som trappeheis og andre løfteanordninger. I Larvik kommune er modellen for hjemmebasert omsorg først og fremst hentet fra Fredericia kommune i Danmark hvor visjonen er «Å leve lengst mulig i eget

Siden starten av 1990-tallet er det etter installert heiser i en del borettslag i Norge og Larvik. Et vellykket prosjekt i Larvik er Jegersborgt

Heis er det foretrukne valget og ikke andre løfteanordninger som trappeheis. Etter installering av heis er et av de viktigste og mest omfattende tiltakene for å øke tilgjengelighet og bruksverdi av eksisterende boligbebyggelse. Økt tilgjengelighet er en kvalitetsheving som kommer store grupper i befolkningen til gode, men er et særlig viktig tiltak i møte med den kommende eldrebølgen.

Universell utforming har de siste årene fått mye oppmerksomhet som et mål som skal realiseres gjennom lovendringer og andre politisk vedtatte tiltak og føringer. Et eksempel på dette er de nye kravene som stilles om universell utforming til nye boligbygg gjennom ny Plan- og bygningslov med forskrift. Siden de fleste lavblokker mangler heis, må folk flytte hvis funksjonsnivået endrer seg. denne delen av boligmarkedet er heller ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede, enten det gjelder rullestolbrukere, personer med hjerteproblemer eller eldre mennesker som opplever trapper som en hindring. Det er derfor et stort behov for å utbedre eksisterende lavblokker.

Selv bor jeg i Frøyhov borettslag som har til sammen 24 leiligheter i 3 etasjer. Dette er et veldrevet og godt organisert borettslag hvor folk trives og har tilhørighet. Alderen for beboere er ca. 70 år til godt over 80 år. Og etter installere heis oppleves her som tidsriktig, men også nødvendig pga. alderssammensetning. I utgangspunktet var det ved utbyggingen lagt inn tekniske muligheter for heis, men dette ble dessverre tatt vekk ved oppstart av byggeprosjektet

Finansieringen i dag er det svært så gunstig. Finansieringen er først og fremst ved Husbanken, NAV og Larvik kommune. Dette gir til sammen i dag ca. 50 % tilskudd til etter installasjon av heis. Husbanken er den instans som gir det største tilskuddet og ser det som en av de viktigste oppgavene i tiden fremover å bidra til at folk kan fortsette å bo i eget hjem dersom helsa og funksjonsevnen svikter, eller når andre grunner gjør at boligen ikke er tilpasset livssituasjonen.

Larvik kommune har en nøkkelrolle fordi deres ansvar er å føre en helhetlig boligpolitikk som inkluderer alle innbyggere. Det betyr å ha oversikt over tilgjengelighetsnivået i boligmassen og jobbe systematisk for å bedre tilgjengeligheten. Kommunen må følge opp at nye prosjekter blir utført i samsvar med tekniske forskrifter.

Larvik boligbyggelag har som utbygger et ansvar for å tilrettelegge for at sine nåværende og nye byggeprosjekter innfrir kravene til en universell utforming av boligen. Slik at beboere i forhold til LBBL egen visjon om «tid til å leve livet» får en nødvendig tilføyelse som «tid til å leve livet i trygghet og forutsigbarhet ved etter installasjon av heis». Dette ved å utarbeide handlingsplaner og forprosjekt i et positivt samarbeide med de enkelte borettslag/andelseiere som i dag som ikke har heis for å vurdere mulighetene for installasjon. «Ref. publikasjon fra Norske Boligbyggelag om «heis gir trygghet og trivsel».

Larvik kommune og LBBL har derfor i dag et betydelig samfunnsansvar for gjennomføring av et sentralt helse- og sosialpolitisk satsingsområde som heis. I kravene til universell utforming er formålet at ved en reduksjon av funksjonsevne så skal det kunne tilrettelegges for at det enkelte individ skal kunne bo fortsatt i eget hjem. Dette har igjen stor betydning for den enkeltes mestringsevne, selvhjulpenhet, verdighet, trygghet og forutsigbarhet om sitt liv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags