Hvordan fungerer rettsvernet omkring en pasient eller hjelpetrengende?

Som pårørende er man kanskje opptatt av å ikke frata sine nærmeste verdigheten, skriver Kari Christoffersen.

Som pårørende er man kanskje opptatt av å ikke frata sine nærmeste verdigheten, skriver Kari Christoffersen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevFørst ville jeg bare gi uttrykk for stor takknemmelighet for at styrende myndigheter så bevisst prioriterer liv og helse og de mange snille og omtenksomme personene i hjemtjenester som daglig " snur seg i luften" og gir god pleie og omsorg der de kjører rundt over store områder på ofte mørke og såpeglatte veier og har forståelse for bekymrede,masede og engstelige pårørende i tillegg til å prøve å ivareta pasienten og livstruende helsetilstander ofte. At mye også er " gratis" for kommunens innbyggere viser bare at her ligger en veldig god prioritering i bunnen.

Men hvordan fungerer egentlig dette med fullmakt i helsespørsmål  for en pasient som omfatter kanskje bytte av fastlege eller valg av behandlingsalternativer eller klage med manglende fremdrift i behandling og utredning. Pasienten er kanskje på kanten av flere stup såsom begynnende spørsmål om mulig demens eller lider av sterk depresjon og taler sin sak ikke så godt. Som pårørende er man kanskje opptatt av å ikke frata sine nærmeste verdigheten. Man gjør gjerne tjenester men prøver å legge til rette for at pasienten stemme høres. Allikevel når mere akutte ting skjer eller langvarige uavklarte situasjoner med hensyn på full visshet om hva som feiler pasienten og om der er behandling å tilby da kan kanskje en pasient som ikke er i stand til det bli regnet som såkalt samtykkegodkjent uten egentlig å være det. En del mennesker har jo ikke legitimasjon med bilde eller pass og kan vanskelig skaffe seg det når de kanskje er eldre eller har vært syke over lang tid og ikke " fulgt med på denne del av utviklingen så godt". Fullmaktsskjemaene hva gjelder helsespørsmål krever gyldig legitimasjon med bilde selv om vedkommende kanskje både muntlig og skriftelig uttrykker at de nærmeste pårørende skal gjøre visse valg eller se til en i systemet. De pårørende kan kanskje alt ha fått fullmakter i banken for å betale regninger osv. kanskje .

Hvordan er egentlig reglene omkring dette. Er de endret det siste tiår og når?

De samme reglene kommer jo til uttrykk ved stemmegivning og ved forespørsel om muligheter for å stemme hjemmenifra. Jeg fikk opplyst at vedkommende person som ønsket å stemme hjemmefra ved sist stortingsvalg måtte kunne forevise pass eller legitimasjon med bilde eller ble det opplyst på mail kjenne noen i valgstyret. Min gamle mor mor var fast bestemt på hvem hun ville stemme på men vi hadde ikke nok dokumentasjon og måtte glemme saken.

Spørsmål om helse og kanskje mye smerter er jo om mulig enda vanskeligere. Jeg mener ikke å lage problem av noe som sjelden er noe problem for særlig mange og det hjelper lite å ha rettigheter om det ikke er ressurser nok men det er ofte ikke så lett å finne nøktern og god informasjon som pårørende for å hjelpe. Alle mennesker  ønsker jo helst i utgangspunktet klare seg sjøl på alle måter i livet.

Jeg håper noen tar ballen og kjører debatt både om hvordan tingene er og hvordan de burde være eventuelt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags