En klassisk trakasseringssak

Av
DEL

LeserbrevØstlands-Posten melder 12. mai om en hendelse i Larvik. En kvinne er tiltalt for å ha brutt straffeloven for sin behandling av to andre kvinner.

Den tiltalte Larvik-kvinnen oppsøkte to andre kvinner, begge iført hijab, på en bussholdeplass. Tiltalte kalte de to andre «landsforrædere» og satte spørsmålstegn ved deres tilknytning til islam. Videre ristet tiltalte i den ene kvinnens barnevogn så barnet våknet og begynte å gråte. I tillegg kalte tiltalte den ene kvinnen «hijabhore».

Hvis hendelsesforløpet er presist beskrevet, er det vanskelig å bestride at den tiltalte kvinnens handlemåte faller inn under straffebudet om «skremmende eller plagsom opptreden», altså straffeloven § 266 om «hensynsløs atferd». Kvinnen synes å ha opptrådt både «plagsomt», med sin umotiverte invektivbruk mot medborgere, og «skremmende», ved at hun ristet i barnevognen. Kvinnen er imidlertid tiltalt for overtredelse av en annen paragraf i straffeloven – § 185. Hva kommer dette av? Hvorfor velger ikke påtalemyndigheten snarere å tiltale henne etter § 266, en bestemmelse som er langt klarere formulert og dermed også lettere å anvende for retten?

Straffeloven skal trekke opp noen tydelige grenser mellom akseptable og uakseptable ytringer og handlinger, en grensedragning som er nødvendig i et liberalt demokrati. Jeg tror de aller fleste mener at en lovbestemmelse som § 266 er nødvendig for å slå ned på trakassering av medborgere – uavhengig av hvem som rammes av trakasseringen, og av hva som er trakasseringens motivasjon. Straffelovens trakasseringsvern bør være universelt.

§ 185 gir på sin side et ekstra rettsvern til utvalgte grupper som er angivelig sårbare (som muslimer). Dermed bryter bestemmelsen med det grunnleggende prinsippet om likhet for loven – den er diskriminerende, den utsetter deler av befolkningen for urimelig forskjellsbehandling. I tillegg er § 185 upresist formulert, noe både høyesteretts- og lagdommere tidligere har påpekt; dessuten har både Riksadvokaten og ledende politijurister bemerket at paragrafen er juridisk vanskelig håndterbar.

Det er også viktig å understreke at § 185 er en kontroversiell bestemmelse. For å nevne ett eksempel: Det er uenighet om paragrafen blant de politiske partiene. Venstre har programfestet å «fjerne forbudet mot å fremsette diskriminerende eller hatefulle ytringer» («På lag med framtida. Venstres stortingsvalgprogram 2017-2021», s. 131), samt at Høyres forrige program inneholdt samme krav, mens partiets nåværende program rommer punktet: «Gjennomgå straffelovgivningen med sikte på å fjerne unødvendige forbud» («Vi tror på Norge. Høyres program 2017-2021», s. 11). § 185 er et unødvendig forbud.

I denne saken kunne altså § 266 ha vært benyttet. Påtalemyndigheten har foretrukket å bruke en paragraf som er problematisk på så mange måter – og politisk splittende. Det er overraskende, for dette fremstår som en klassisk trakasseringssak.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags