Et lite hallelujarop for Pride-flagget

Pia Susanne Johansen

Pia Susanne Johansen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Til ukens kommunestyre førstkommende tirsdag kommer det en interpellasjon fra Krf’s Olaf Holm. Som debatten i sommer handler denne interpellasjonen igjen om Pride-flagget. Olaf Holm starter interpellasjonen sin med å påpeke at den ikke handler om «for eller imot Pride, men det prinsipielle i hvilke flagg som skal tillates brukt på kommunale flaggstenger».

For meg er det ingen tvil om at debatten og interpellasjonen ikke handler om det prinsipielle ved flagging, og det ga også Olaf Holm tydelig uttrykk for i debatten som pågikk i Øp i sommer. Det er synd at vi skal «pakke» inn debatten og bryte den ned til noe annet enn det den faktisk handler om. For meg handler den om et snevert livssyn som ikke passer inn i dagens samfunn.

Jeg gleder meg til debatten i kommunestyret, jeg har gledet meg siden i sommer, når det rulla opp leserinnlegg på leserinnlegg som handlet om Pride-flagget. For meg er det ikke en debatt vi ta. Jeg trodde den debatten var over for lengst. Klart jeg vet at det finnes flere mennesker der ute som er imot homofili, selv i Norge hvor det heldigvis er tillatt og være den du ble født som. Men jeg trodde Pride-flagget skulle få vaie fritt i vinden, som et symbol på at vi i Norge og i Larvik kommune støtter oppunder våre innbyggere, uavhengig av seksuell legning.

Men så var det ikke slik allikevel. Debatten må tas, men heldigvis tror jeg den går riktig vei. Det tyder på det, etter at det i hovedutvalget for miljø, kultur og næring i forrige uke ble vedtatt at det skal være tillatt med andre flagg enn det norske, samiske, kommuneflagget eller fylkesflagget.

Jeg har aldri forstått hvorfor det er så fryktelig provoserende for noen å se en mann leve sammen med en annen mann, eller hvorfor det er så provoserende at noen mennesker er født i feil kropp. Jeg kan ikke forstå at vi som ikke er personen som lever i det forholdet, skal ha noe å si for hvem andre mennesker forelsker seg i. For meg er det helt og fullstendig ubetydelig, og jeg klarer ikke å finne et snev av motvilje mot mennesker som ikke er helt lik meg selv.

Jeg tenker at samfunnet vårt hadde vært fryktelig kjedelig om vi alle levde i en A4-familie, med 1,56 barn per husstand. Er det ikke fint når vi heller kan leve i et samfunn med mann som elsker mann og kvinne som elsker kvinne, i stedet for at noen skal undertrykke følelsene sine og leve slik de selv ikke ønsker? Det ikke sånn at fordi vi som samfunn, fjerner et flagg eller gjør som tidligere har vært lovlig, ulovlig, gjør at andre mennesker slutter å ha de følelsene de sitter med. Vi kan ikke, og skal ikke kontrollere andres følelser.

Det eneste vi oppnår med å fjerne Pride-flagget er å gi et signal til våre barn og unge at vi er en gjeng med gammeldagse politikere som ikke forstår symbolikken og betydningen av flagget, og som forteller våre unge at de ikke skal få lov til å føle eller mene det så mange av dem inderlig kjemper for og bryr seg om.

Jeg tror ikke denne debatten hadde vært oppe i kommunestyret i ti-femten år fra nå. Jeg tror vi så absolutt er inne i et generasjonsskifte, og at meningene til de unge i kommunen er langt ifra det KrF ønsker å formidle. For dem er det helt vanlig at ei jente i klassen har to mammaer eller to pappaer, og takket være den nye bioteknologiloven er det heller ikke lenge det er vanlig og også bare ha én mamma. Alt dette er kanskje noe som er veldig provoserende for KrF, og for Olaf Holm. Men jeg ser lysere på fremtiden, og en dag håper jeg skoleklassene i Larvik kommune har barn og ungdom med en forelder eller foreldre som ikke bare er A4. For det har ungdommen vår bare godt av. Livet er ikke A4, og det finnes familier i alle former og farger. Et lite hallelujarop fra meg for nettopp det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags